Høringssvar til NOU 2023:15 Bærekraftsrapportering – gjennomføring av direktivet om bærekraftsrapportering
Foto: Noah Buscher/Unsplash
Vi viser til Finansdepartementets høringsbrev av 22. mai 2023, der NOU 2023:15 Bærekraftsrapportering – gjennomføring av direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD) ble sendt på høring. I utredningen foreslår lovutvalget regler som gjennomfører direktivregler om bærekraftsrapportering i norsk rett.
Transparency International Norge (TI Norge) er sivilsamfunnsorganisasjonen som står i spissen i kampen mot korrupsjon. Siden opprettelsen i 1999 har TI Norge arbeidet målbevisst både med privat og offentlig sektor så vel som humanitære organisasjoner for å styrke antikorrupsjonsarbeidet.
Innledning
Hovedformålet med de foreslåtte regelendringene uttrykkes i NOU 2023:15 slik: Direktivet skal bidra til å legge til rette for omstilling til en mer bærekraftig økonomi, i tråd med EUs handlingsplan «Europas grønne giv» og FNs bærekraftsmål.
Det er positivt at virksomheters arbeid med, og rapportering om bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser har fått en sentral plass i regelendringene som foreslår. Selv om det nærmere innholdet i rapportering om korrupsjonsbekjempelse og bestikkelser vil fremgå av de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS), sender de foreslåtte regelendringene et tydelig signal om at korrupsjonsbekjempelse er et sentralt element i å oppnå en mer bærekraftig økonomi.
TI Norge har med interesse merket seg at standardene også vil inneholde regler om foretakets virksomhet for å øve politisk innflytelse, inkludert lobbyvirksomhet (utredningens kap. 4.3.2.2). Dette er forhold som Transparency International i lang tid har tatt til orde for, bl.a. i publikasjonen 10 Anti-Corruption Principles For State-owned enterprises (Transparency International 2017).
Kravet om uavhengig attestasjon av bærekraftsrapporteringene er også et fornuftig grep som bidrar til å styrke brukernes tillit til rapporteringen.
I det store og hele støtter TI Norge de foreslåtte regelendringene, men under tar vi for oss noen forhold som vi mener vil bidra til å styrke formålet med regelendringene ytterligere.
Reglenes virkeområde bør utvides
Det er dissens i utvalget når det gjelder hvem rapporteringsplikten skal gjelde for. TI Norge støtter mindretallets forslag om at rapporteringsplikten bør følge av virksomhetens størrelse og ikke foretaksform. Slik vil samvirkeforetak, statsforetak, stiftelser, foreninger, helseforetak m.fl. over størrelsesgrensen, bli omfattet av rapporteringskravene.
TI Norge mener det er en unødvendig avgrensning at offentlig sektor i stor grad er utelukket fra kravet om bærekraftsrapportering. Statlig og kommunal sektor er stor og vil særlig gjennom offentlige anskaffelser være eksponert for korrupsjonsrisiko. Offentlig sektor burde nettopp gå foran som gode eksempler og være i forkant når det gjelder bærekraftsrapportering.
Helt fra starten av har det vært tydelig at muligheten til å nå FNs bærekraftsmål krever innsats fra alle samfunnsaktører, ikke bare enkelte sektorer. Bærekraftsrapportering er ett av verktøyene som kan bidra til å oppfylle bærekraftsmålene. Ideelt sett bør derfor virksomheter i alle sektorer i samfunnet sørge for slik rapportering.
Behov for kunnskap og opplæring
Troverdig rapportering krever kunnskap både i virksomheten og hos attestanter. TI Norge erfarer at det fremdeles gjenstår mye arbeid i mange virksomheter både når det gjelder å identifisere korrupsjonsrisiko og iverksette nødvendige tiltak. Dette kan dels bøtes på ved at departementet utformer gode veiledninger om hvordan kravene i regelverket skal kunne etterleves.
Andre forhold
TI Norge savner bestemmelser om oppbevaringsplikt for bærekraftsrapportering slik man har for finansiell rapportering (bokføringsloven), og ber departementet legge til en bestemmelse om dette.
Det er et gjennomgående tema i utredningen at bærekraftsrapporteringen skal reflektere finansiell risiko, og er nært knyttet sammen med den finansielle rapporteringen. TI Norge stiller derfor spørsmål ved om ordningen med alternative tilbydere av bærekraftsattestanter er en heldig løsning.