Utredning om gjennomføring av varslingsdirektivet i norsk rett
Foto: Unsplash
Høringsuttalelse fra Transparency International Norge - utredning om gjennomføring av direktiv (EU) 2019/1937 (varslingsdirektivet) i norsk rett
Se nettside for høringen her.
Transparency International Norge (TI Norge) takker for anledningen til å avgi høringssvar.
TI Norge er sivilsamfunnsorganisasjonen som står i spissen i kampen mot korrupsjon. Siden opprettelsen i 1999 har TI Norge arbeidet målbevisst både med privat og offentlig sektor så vel som humanitære organisasjoner, for å styrke antikorrupsjonsarbeidet. Sentralt i arbeidet har vært/er å gi råd og veiledning i opprettelse av gode varslingsordninger i virksomheten herunder sikre beskyttelse av varslere.
I 2021 gjennomførte TI Norge en befolkningsundersøkelse - Global Corruption Barometer Norge som viser at 44% av befolkningen frykter gjengjeldelse ved å rapportere om tilfeller av korrupsjon. Tilsvarende tall fra hhv. Sverige, Danmark og Finland er 26%, 18% og 12%.
Det er med andre ord fortsatt et behov for å styrke varslervernet i Norge, og TI Norge har ved ulike anledninger tatt til orde for at det bør etableres et eksternt varslingsmottak for korrupsjonssaker.
Overordnede synspunkter
Direktivet, slik det i utredningen fra Lund og co foreslås gjennomført i norsk rett, vil ikke affektere varsling om korrupsjon fordi bestemmelser om korrupsjon ikke er direkte omfattet av EØS/EU-retten. Utreder foreslår en minimumsløsning mht. gjennomføring av direktivet som innebærer at det kun er overtredelser av EØS-regelverket som skal falle inn under lovens materielle virkeområde.
TI Norge er uenige i dette forslaget av flere grunner.
For det første kan man ikke forvente at en varsler skal vite om overtredelsen i virksomheten utgjør et brudd på nasjonal lov/retningslinjer eller EØS-retten. Kompleksiteten kan medføre at færre vil varsle, noe som er det motsatte av direktivets intensjon.
For det andre har varslere om korrupsjon beskyttelse gjennom arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling. Med den foreslåtte gjennomføringen av direktivet i norsk rett, vil man skape to parallelle regimer med ulike beskyttelsesnivåer, ulike prosedyrer og ulike forpliktelser. Dette er med på å skape en juridisk usikkerhet og en ekstra byrde for alle interessenter, både varslere og arbeidsgivere.
For det tredje innebærer også forslaget et svakere vern for de som varsler om korrupsjon, enn de som varsler om overtredelser av EØS-retten.
I Sverige og Danmark har man valgt en annen løsning som ikke er begrenset til overtredelser av EU-rettsaktene, men valgt et videre materielt virkeområde slik at direktivet gjelder forhold som utgjør en samfunnsrisiko.
TI Norge mener den svenske og danske måten direktivet er gjennomført på bør tjene som eksempel for norsk gjennomføring.
TI Norges tidligere uttalelser og synspunkter
1) I forbindelse med Varslingslovutvalgets arbeid (NOU 2018:6) spilte TI Norge inn disse hovedpunktene:
• Forslag om at det utredes egen lov som regulerer varsling utenfor arbeidsmiljølovens rammer støttes.
• Forslag om at det utredes eget varslerombud støttes.
• Viktigheten av å sikre trygg varsling om forhold som ligger utenfor arbeidsmiljølovens rammer slik varsel om korrupsjon ofte er.
2) I forbindelse med den såkalte Høivikutredningen (Utredning om foretaksstraff og korrupsjon) er følgende høringsinnspill fra TI Norge relevante:
• Støtter forslag om regulatoriske krav til forebygging av korrupsjon i offentlig og privat virksomhet
• TI Norge reiste spørsmål om det bør utredes å utarbeide en egen antikorrupsjonslov og opprettes et særskilt antikorrupsjonstilsyn som i tillegg til kontroll og tilsyn med loven også kan ha funksjon som varslingsmottak for korrupsjonssaker
• Samlet vil dette innebære at man etablerer en tosporsløsning – straffesporet og et (nytt) forvaltningsspor, noe TI Norge mener vil styrke korrupsjonsbekjempelsen i Norge.
I departementets videre arbeid med gjennomføringen av direktivet, oppfordres det derfor til å se hen til TI Norges innspill til Høivikutredningen.
Forhold som utgjør en samfunnsrisiko, bør behandles adskilt fra arbeidsmiljøsaker
Som vist over, har TI Norge ved flere anledninger tatt til orde for at arbeidsmiljøsaker og forhold som utgjør samfunnsrisiko bør behandles i separate spor.
Varslingsdirektivet kan være et utgangspunkt, men de foreslåtte løsningene vil ikke være tilstrekkelige verken når det gjelder direktivets materielle virkeområde eller forslag til varslingsmottak (Arbeidstilsynet eller Datatilsynet). Et varslingsmottak må primært ha den faglige kompetansen til å vurdere og behandle et varsel. I Norge finnes det en rekke tilsyn som har den faglige kompetansen som skal til for å vurdere og håndtere varsler om ulike samfunnsskadelige forhold, men dette er fraværende når det gjelder varsler om korrupsjon og korrupsjonslignende forhold.
En rekke varslere TI Norge har vært i kontakt med i løpet av årene, mener det ville vært enklere å varsle om korrupsjon dersom det fantes en ekstern varslingskanal. Resultatene fra den ovennevnte undersøkelsen (GCB Norge) kan tolkes som at varsling på korrupsjonsfeltet uteblir på grunn av frykt for gjengjeldelse.
Varslingsdirektivet er primært ment å skulle beskytte samfunnet og ikke den enkelte virksomhet eller organisasjon.
TI Norge stiller seg til disposisjon dersom det er forhold i høringssvaret departementet ønsker å drøfte.