Befolkningsundersøkelse 2024
Transparency International Norge lanserer i forbindelse med 25-årsjubileet 2024 resultatene fra en befolkningsundersøkelse om korrupsjon. Bakgrunnen for undersøkelsen var ønsket om en aktuell temperaturmåling på befolkningens erfaringer med og inntrykk av korrupsjon. Det har skjedd store forandringer i norsk politikk og i verdenssituasjonen etter at en lignende måling ble gjennomført i 2021. Norge omfattes heller ikke av Eurobarometeret, som kartlegger befolkningens inntrykk av korrupsjon i hele EU-området.
Befolkningsundersøkelsen gir en innsikt i hvordan befolkningen oppfatter korrupsjon i sentrale institusjoner og sektorer i samfunnet. Funnene gir grunn til både ettertanke og handling.
En av fem tror korrupsjon forekommer ofte på Stortinget
Stortinget: 22 % av de spurte mener korrupsjon forekommer ofte på Stortinget, mens ytterligere 39 % tror det skjer av og til. Bare 3 % mener korrupsjon ikke forekommer i det hele tatt på Stortinget.
Regjeringen: 38 % mener korrupsjon skjer av og til, og 22 % tror det skjer ofte. Samtidig sier kun 5 % at de ikke tror korrupsjon forekommer i regjeringen.
Departementene: 40 % av respondentene tror korrupsjon skjer av og til, mens 16 % mener det forekommer ofte.
Politiske partier: Hele 30 % av de spurte mener korrupsjon ofte skjer i politiske partier, og 45 % tror det forekommer av og til. Kun 2 % mener korrupsjon ikke skjer i det hele tatt.
Se resultatene fra de øvrige institusjonene lenger ned i saken.
Nedgang i tillit til folkevalgte
Tallene viser at tilliten til noen av våre viktigste demokratiske institusjoner er under press. Til tross for at Norge rangeres høyt på internasjonale målinger av demokratisk styresett og at vi har lite korrupsjon, viser undersøkelsen at mange nordmenn opplever korrupsjon som en reell utfordring – også her hjemme.
En betydelig del av befolkningen oppfatter at politikere av og til eller ofte misbruker sin posisjon til å favorisere noen. Undersøkelsen bekrefter dermed resultatene fra DFØs innbyggerundersøkelse 2024 som viste at over halvparten av befolkningen tror nepotisme og korrupsjon foregår i stat og kommune. DFØs undersøkelse viste også en markant nedgang i tilliten til våre øverste politiske myndigheter.
Befolkningens inntrykk kan betraktes som en indikasjon på politikernes omdømme. Ingen norske politikere er dømt for korrupsjon, og svært få saker har vært etterforsket. Habilitetssakene i regjeringen og pendlerboligsakene på Stortinget kan likevel ha gitt mange et inntrykk av at politikere av til eller ofte misbruker posisjonen til å favorisere noen - den store mediedekningen av disse sakene må antas å ha påvirket opinionen. Nedgangen i tilliten gjelder nok politikere heller enn Storting og regjering som institusjoner. Oppfatningen kan likevel være svært skadelig for våre demokratiske institusjoner.
Høyest tillit til domstolene
Blant de de øvrige institusjonene vi har spurt om, nyter domstoler og rettsvesen høyest tillit. Deretter følger helsevesenet og politiet, hvor en av fem tror korrupsjon forekommer av og til. I administrasjonen i kommuner og i departementer oppfatter henholdvis 19 og 16 prosent at korrupsjon forekommer ofte. Samlet sett er det svært få som tror at korrupsjon ikke forekommer i det hele tatt.
Eurobarometeret 2024, som måler EU-borgeres oppfatning av korrupsjon i hjemlandet, viser sammenlignbare forskjeller i tilliten til ulike institusjoner.
Bedrifter kommer dårligst ut i befolkningens inntrykk av korrupsjon i vår undersøkelse. Dette sammenfaller med resultatet fra Global Corruption Barometer 2021; der oppfatningen var at bedriftsledere i større grad enn andre var involvert i korrupsjon.
Svært ulik oppfatning av egne og andres handlinger
Det er kun 1-2 prosent av de spurte som oppgir at de selv har utført korrupte handlinger for å oppnå en fordel. Det er et velkjent fenomen at mange vil vegre seg for å rapportere om egne kritikkverdige handlinger, selv i anonyme spørreundersøkelser. 19 prosent oppgir at de har opplevd eller vært vitne til noe de oppfatter som korrupsjon. Resulatet bekrefter et mer allment inntrykk av at simpel korrupsjon sjelden forekommer i Norge. Når såpass stor andel likevel oppgir at de har observert korrupsjon eller noe som ligner, må vi erkjenne at korrupsjon også skjer her og at alle må delta i arbeidet for å forebygge.
Redusert tillit gir grunn til bekymring
Undersøkelsen viser ikke et uttømmende bilde av korrupsjon i Norge. Korrupsjon foregår skjult, mellom parter som har gjensidig interesse av å holde forholdet skjult. Dermed må vi basere oss på indirekte kilder som bl.a. spørreundersøkelser for å kunne ha indikasjoner på om og eventuelt hvor (og hvordan) en slik skjult aktivitet foregår. Resultatene må tolkes med varsomhet.
Sett i sammenheng med andre undersøkelser, avtegner det seg likevel et bilde som gir grunn til bekymring: Tilliten til politikere er fallende, og overraskende mange tror at korrupsjon foregår i deler av samfunnet.
Korrupsjon undergraver demokrati, svekker tillit til institusjoner og bidrar til maktmisbruk. Når så mange nordmenn tror at korrupsjon skjer jevnlig i våre øverste organer, er det et varsko. Politikere på alle nivåer må gjøre det de kan for å tilbakevise inntrykket og bygge omdømmet som korrupsjonsfrie. Det er også opp til den enkelte å sørge for at korrupsjon ikke skjer på egen arbeidsplass eller andre steder.
Transparency International Norge oppfordrer til:
Økt åpenhet i politiske prosesser og offentlige institusjoner.
Tiltak som gjør det enklere og tryggere å varsle om korrupsjon.
Bevisstgjøring om risikoene for maktmisbruk, spesielt i politiske partier og offentlig forvaltning.
Les vår kronikk i forbindelse med den internasjonale antikorrupsjonsdagen her.
Undersøkelsen er gjennomført i oktober 2024 av Respons Analyse og baserer seg på svar fra et landsrepresentativt utvalg på 1111 respondenter.
Har du spørsmål til undersøkelsen? Kontakt oss.
