Korrupsjon truer sikkerheten og svekker demokratiet
Av spesialrådgiver Tor Dølvik og generalsekretær Guro Slettemark, Transparency International Norge
I dag markeres den internasjonale antikorrupsjonsdagen. Økende geopolitisk usikkerhet gir opphav til nye korrupsjonstrusler. En fersk undersøkelse viser at en stor del av befolkningen tror korrupsjon foregår i Norge. Behovet for antikorrupsjonsinnsats i Norge er derfor stort. Regjeringen bør følge svenskenes eksempel og stille seg i spissen for en nasjonal antikorrupsjonsinnsats.
FN-konvensjonen mot korrupsjon (UNCAC) ble vedtatt i 2003 og ble undertegnet av Norge på denne datoen samme år. Siden har mer enn 190 land ratifisert konvensjonen. Likevel er korrupsjon i dag et verdensomspennende problem som gjør det vanskelig å løse vår tids mest presserende problemer – fattigdom og uhelse, naturkrise og klimaendringer, konflikter og krig.
Nye korrupsjonstrusler
OECD framhevet tidligere i år at demokratiene nå er under et indre og ytre press uten sidestykke. Trusler om utenlandsk innblanding, framveksten av kunstig intelligens og klimaendringer gir opphav til nye former for korrupsjonsrisiko. Disse truslene retter seg også mot Norge. Korrupsjon brukes som metode av aktører som ser seg tjent med destabilisering og redusert demokratisk styringsevne. Økokrim advarte i trusselvurderingen i høst om at kinesisk og russisk etterretning kan bruke bestikkelser som del av aktiviteten i Norge, og at ansatte i både offentlig og privat virksomhet kan være mål for slike forsøk.
Et nytt kriminalitetsbilde avtegner seg også i Norge og Skandinavia, der kriminelle nettverk utnytter legale strukturer som bedrifter og kommuner for å gjennomføre økonomisk kriminalitet. Korrupsjon inngår som en metode for å fremme slik kriminalitet.
Det norske tillitssamfunnet, med bred demokratisk deltakelse og relativt lite korrupsjon, skulle gi de beste forutsetninger for å hindre at korrupsjon sniker seg inn og skader samfunnsmodellen. Likevel viser en fersk befolkningsundersøkelse gjennomført for Transparency International Norge (TI Norge) at det er en overraskende utbredt forestilling at korrupsjon foregår i flere samfunnssektorer.
Skepsis til politikere, både på toppnivå og i lokalpolitikken
Seks av ti nordmenn tror korrupsjon skjer i regjeringen og på Stortinget. Én av fem tror det skjer ofte. Lokalpolitikerne kommer litt dårligere ut. Sju av ti tror at korrupsjon foregår i folkevalgte organer i kommunene, og nesten hver fjerde innbygger tror det skjer ofte.
De høye tallene må tolkes med varsomhet. Det er jo ikke faktisk korrupsjon som måles på denne måten, men befolkningens inntrykk. Resultatene viser likevel at befolkningen har en mistro til nasjonale og lokale politikere. Mange tror at politikerne misbruker sin posisjon til å favorisere noen.
Resultatene bekrefter et mønster: Innbyggerundersøkelsen 2024 (Direktoratet for økonomiforvaltning, DFØ) viste at befolkningens tillit til sentrale myndigheter har falt betydelig siden forrige måling (2021). I den samme undersøkelsen kom det også fram at seks av ti spurte tror at korrupsjon foregår i staten, mens halvparten av befolkningen tror korrupsjon skjer i kommunene, en klar økning for både stat og kommune siden 2021.
Korrupsjon i hverdagen – sjeldent, men likevel en utfordring
TI Norges undersøkelse viser at bare 1–2 % av nordmenn selv oppgir å ha vært involvert i korrupsjon for å oppnå en fordel. Samtidig sier en av fem at de har sett eller opplevd noe de oppfatter som korrupsjon. Dette viser antakelig at "hverdagskorrupsjon" knapt finnes i Norge, men at en betydelig del av befolkningen likevel observerer handlinger eller situasjoner som skaper tvil om etiske standarder, integritet og toleransen overfor korrupsjon.
Undersøkelsen viser videre at befolkningens inntrykk av samfunnssektorene varierer. Det er få som tror at korrupsjon forekommer i domstoler, helsevesenet eller politiet. Men heller ikke her er oppfatningen at korrupsjon er fraværende. Bedrifter kommer dårligst ut i folks øyne. Tre av fire tror det forekommer korrupsjon i bedriftene. En av fire tror det skjer ofte.
Regjeringen bør være nasjonal veiviser
Å bygge tillit handler om å fjerne grunnlaget for den tvilen som dokumenteres i undersøkelsen. Selv enkeltstående hendelser kan undergrave troen på systemet. For å endre bildet er det nødvendig med synlige tiltak innenfor alle sektorer. OECD har anbefalt at medlemslandene skifter fra ad hoc-preget antikorrupsjonsinnsats til en strategisk og helhetlig innsats. De fleste OECD-landene har slike strategier, men ikke Norge.
Den svenske regjeringen lansert i sommer en nasjonal handlingsplan mot korrupsjon. TI Norge oppfordrer i dag til en forsterket antikorrupsjonsinnsats i offentlig og privat sektor. Regjeringen bør stille seg i spissen for arbeidet ved å stake ut retningen for arbeidet. Slik kan regjeringen vise vei i en felles antikorrupsjonsinnsats som også styrke det norske demokratiet i usikre tider.
Se resultatene fra vår Befolkningsundersøkelse om korrupsjon 2024 her.
Illustrasjon fra TI Norges befolkningsundersøkelse 2024. Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse på vegne av TI Norge.