Antikorrupsjon: En hjørnestein i demokratiets beredskap

Illustrasjon: Sven Tveit

Bekjempelse av korrupsjon er blitt et stadig viktigere ledd i forsvaret av DEMOKRATI OG RETTSTAT.

I en tid der demokratiet møter stadig sterkere press både globalt og nasjonalt, fremstår antikorrupsjonsarbeid som en kritisk forsvarslinje. Gjennom samarbeid mellom norske og internasjonale aktører, inkludert kommuner og sivilsamfunn, kan det bygges nettverk som styrker demokratiet og bidrar til et robust forsvar mot korrupsjonens destruktive kraft.
Transparency International Norge fyller 25 år denne høsten. Det er en god anledning til å se tilbake,gjøre opp status og å se fremover.
Nettopp det gjorde vi under vårt jubileumsarrangement i slutten av november der vi inviterte gjester til å debattere korrupsjonsutfordringer og hvordan antikorrupsjonsarbeidet og vilkårene for dette arbeidet har endret seg radikalt de siste årene.

TIs internasjonale direktør, Daniel Eriksson, oppsummerte det ganske enkelt: Da Transparency International ble opprettet på begynnelsen av 90-tallet, kunne så å si alle land støtte opp om arbeidet mot korrupsjon og reformforslagene TI fremmet.
I dag er sivilsamfunnsorganisasjoner som TI i flere og flere land blitt en målskive for autokratiske krefter. Et opplagt eksempel er TI Russland, som er TI-koalisjonens første nasjonale avdeling som nå jobber i eksil.
I 2012 innførte Russland en såkalt agentlov som innebar at sivilsamfunnsorganisasjoner som mottok økonomisk støtte fra andre land, måtte registrere seg som «fremmede agenter». Lovgivningen er strammet mer og mer til, og til slutt så vår søsterorganisasjon ingen annen utvei enn å flykte. Det ble rett og slett livsfarlig for dem å fortsette sitt arbeid i landet.

Dessverre ser vi lignende tendenser også i andre europeiske land. I Ungarn er lignende lovgivning innført, og sist på listen er Georgia. Kort fortalt må alle organisasjoner, også medier, som får mer enn 20 prosent av finansieringen sin fra utlandet registrere seg som «under utenlandsk innflytelse».
Før slike lover innføres, har sivilsamfunnsorganisasjoner gjerne opplevd cyberangrep, trakassering i sosiale medier, fysiske angrep, stengte bankkontoer og et utall av inspeksjoner fra offentlige myndigheter.
Eriksson kalte disse fremgangsmåtene for selve oppskriften myndighetene følger i land som beveger seg fra demokrati til autokrati. Første mål er sivilsamfunnsorganisasjoner og presse, deretter andre som kan utfordre makten i samfunnet. Slik befester autokratiet makten i eget land, men som vi vet stopper ikke denne fremmarsjen ved landegrensene.

Demokratiet er under press ved at sterke krefter også er i sving mot Norge. I den siste trusselvurderingen advarer Økokrim direkte om at Russland og Kina kan tilby bestikkelser til nordmenn som jobber i det offentlige og i det private næringslivet for å skaffe verdifull informasjon.
Vi har også lest om kinesiske shippingselskaps interesse for Kirkenes havn og russere som har kjøpt hytter tett innpå militæranlegg. Disse få eksemplene viser oss at vi trenger en ny type årvåkenhet også i vårt samfunn, og vi trenger mer enn noen gang å forene krefter.
Norske kommuner har et utstrakt nettverk med kommuner i andre land innenfor ulike programområder. Etter Russlands invasjon har flere og flere norske kommuner inngått avtaler med ukrainske kommuner. Det er hele 33 kommuner og fem fylkeskommuner som deltar i KS’ Ukraina-nettverk.

Demokratiet er under press ved at sterke krefter også er i sving mot Norge.

Kan dette bli en ny arena for en større mobilisering for demokratiet og erfaringsutveksling på tvers av europeiske kommuner?
Jeg vil gjette at for eksempel ukrainske kommuner kan en del om strategisk korrupsjon som norske kommuner kan lære litt av. De ligger også godt foran oss når det gjelder åpenhet om anskaffelser.
Så kan kanskje norske kommuner bidra med kompetanse og kapasitet til å løse kjerneoppgaver både i form av teknisk kompetanse og ledelseskompetanse som kan styrke ukrainske kommuner både i motstandskampen og i gjenoppbyggingen.

Gjennom samarbeidsflater bygges det nettverk, kjennskap og gjensidig forståelse som i seg selv er et viktig bidrag i demokratisk beredskapsarbeid. Dette gjelder ikke bare for Ukraina, men også for andre land der demokratiet er under press. Samarbeid skaper støtte og trygghet, våkne øyne også utenfor eget land.
I løpet av de 15 årene jeg har vært leder i TI Norge, har vi sakte, men sikkert økt vårt samarbeid med norske kommuner og KS, og våre kommunemedlemmer dekker nå om lag 60% av den norske befolkningen.
Vårt arbeid dreies mer i retning av korrupsjonsbekjempelse som ledd i forsvar for demokrati og rettsstat. Det er viktigere enn noen gang å ha Kommune-Norge med på ferden videre.

Kommunene er førstelinjen i demokratiforsvaret, samtidig som kommunene paradoksalt nok er en offentlig institusjon befolkningen (i Norge og Europa) tror det foregår korrupsjon i. Derfor utgjør antikorrupsjonsarbeidet i norske kommuner og kommunesamarbeid over landegrensene i dag et vesentlig element i dette demokratiforsvaret.