Tillitsmodellen på prøve – kontrollsaken bør føre til reelle endringer
Kontrollsaken på Stortinget handler i bunn og grunn om hvorvidt mekanismene som beskytter det norske samfunnet mot korrupsjon, er sterke og gode nok. Saken bør være en anledning for Stortinget til å foreslå konkrete endringer som øker åpenheten og hindrer feil som svekker folkevalgtes integritet.
Tilliten vi har til myndighetene gir oss en unik styrke sammenlignet med andre land, men folkevalgtes praksis svekker nå denne tilliten. Også de inviterte til høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite 7. november la vekt på at tillitssvikt kan være en alvorlig konsekvens av habilitetssakene.
Kontrollsaken vil utløse kritikk mot nåværende og tidligere statsråder. Høringer og kritikk er en viktig del av det politiske systemets egen evne til å bygge tillit. Men det er neppe tilstrekkelig at komiteen kritiserer tidligere statsråder, for nye politikere skal ta posisjoner og kan gjenta og gjøre feil.
Den norske tillitsbaserte modellen er blitt kritisert. GRECO er Europarådets spesialorgan som bl.a. evaluerer medlemslandenes forpliktelser til å etterleve rådets konvensjon mot korrupsjon. I sin siste evaluering av Norge pekte de på at et system som hviler på tillit forutsetter stor grad av åpenhet. Så la oss trekke fram noen opplagte åpenhetstiltak.
I 2014 ba Stortinget regjeringen om å «etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015» (Vedtak 496 16. juni 2014 om etablering av aksjeeierregister). Snart ti år senere er en slik løsning ennå ikke på plass, uvisst av hvilken grunn. Det minner mest om trenering.
Et annet åpenhetstiltak er å innføre en plikt for politikere og ansatte i forvaltningen til å oppgi egne økonomiske interesser og sørge for at informasjonen ajourføres jevnlig.
Mange har vist til at aksjehandel for utøvende politikere og deres partnere bør forbys. Et lovfestet forbud fremstår som et opplagt svar.
Det er nå tre år siden justisministeren mottok forslag til ny forvaltningslov (NOU 2019:5). Vi venter fortsatt på Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging. TI Norge stilte den gang spørsmål ved om det er for stor avstand mellom korrupsjonsbestemmelsene i straffeloven og brudd på forvaltningslovens bestemmelser om inhabilitet. Vi mener også det et behov for en samlet gjennomgang av bestemmelsene i straffeloven, kommuneloven og forvaltningsloven når det gjelder regler om påvirkning, brudd på inhabilitetsbestemmelsene og ugyldighet. En slik gjennomgang kan bidra til større klarhet og innebære endrede konsekvenser ved brudd på forvaltningsloven.
Habilitetssakene har vist behovet for endringer, og forventningene til kontrollkomiteen er at den viser tydelig retning. Tillit er ikke nok. Vi må også få på plass tydeligere regler som folkevalgte må forholde seg til.