Oppsummering fra presentasjon av Åpenhet i kommuner (TILA) 2024
Denne teksten er oversatt fra engelsk. Les den engelske oppsummeringen skrevet av TI Latvia her.
Den 8. november presenterte Transparency International Latvia, Transparency International Litauen og TI Norge Åpenhetsindeksen for kommuner, (Transparency Index of Local Authorities, TILA) 2024. Etter presentasjonen ble viktige momenter diskutert av fagfolk og eksperter på området. TI Ukraina ga også en presentasjon av deres prosjekt om økt åpenhet i ukrainske byer.
Fra 2021 til 2024 har norske og latviske kommuner hatt en stabil utvikling med økt åpenhet. Latviske kommuner har bedre resultater på området offentlige anskaffelser. Hovedårsaken til dette er at latvisk lovgivning pålegger offentliggjøring av informasjon om offentlige anskaffelser, mens norsk lov per nå og ikke inbefatter slike krav. Norske kommuner gjør det bedre enn de latviske på indikatorer under områdene politikk og beslutningstaking. Utslagsgivende for norske kommuners gode resultater er blant annet publisering av oversiktelig informasjon gjeldene kommunestyremedlemmer og komiteer, samt publisering av ordførerens kalender.
Latviske og norske kommuner har dårligst resultater under indikatorer som måler åpenhet i den kommunale forvaltningen under området antikorrupsjon. Dette grunnet manglende tilgjengelig informasjon om kommunenes arbeid mot korrupsjon og tilgjengelig informasjon om varslingskanaler.
Paneldiskusjon: Kontrollmekanismer og tydelig kommunikasjon
Diskusjonen i etterkant av presentasjonen dreide seg om hvordan den kommunale åpenheten kan styrkes. Norges tilnærming ble fremhevet, med vekt på kommunestyrets rolle og kontrollutvalgets funksjon for å sikre effektiv forvaltning og forhindre korrupsjon. Paneldeltakerne understreket viktigheten av offentlig granskning og medienes involvering. Det ble påpekt at det er nødvendig å balansere mellom byråkrati og brukernes behov, og foreslått at informasjon bør presenteres på en enklest mulig måte for innbyggerne. Paneldeltakerne understreket også behovet for mer tydelig og tilgjengelig informasjon, inkludert planer for forebygging av korrupsjon.
Diskusjonen konkluderte med at kommunen må være nær sine innbyggere for å kunne fremme innovasjon og bedre styring. Til tross for fremskritt, er det fortsatt mye arbeid som gjenstår for å øke åpenheten og med det tilliten til offentlig sektor.
Presentasjon TI Ukraina. Hovedpunkter
Indeksen Transparent Cities, lansert i 2017, har som mål å fremme åpenhet og ansvarlighet i ukrainske byer, og er tilpasset den nye hverdagen som krig og konflikt har ført med seg. De årlige rangeringene basert på åpenhet dekker de største byene i landet. Den nyeste versjonen av indeksen omfatter nå byer som ligger nær frontlinjen, samt ansvarlighet som eget måleområde.
TI Ukraina har utviklet en metodikk som tar hensyn til den pågående krigen og de utfordringene den medfører. Indikatorene fokuserer på åpenhet (som basert på indikatorsettet har økt med 62 prosent siden oppstart) og ansvarlighet (som har økt med 29 prosent de siste to årene). I 2022 ble 70 byer evaluert, og i 2023 økte dette tallet til 80, med inkluderingen av ti byer i områdene nær frontlinjen. Den gjennomsnittlige implementeringen av de 50 indikatorene var på 42 prosent, noe som regnes som betydelig gitt de pågående utfordringene.
Ukrainske byer står overfor alvorlige sikkerhetsrisiko, ødelagt infrastruktur og knapphet på ressurser. Til tross for krevende forhold, varierer fokuset på åpenhet avhengig av politisk vilje og prioriteringer. Den reviderte metodikken etter invasjonen deler byene inn i tre kategorier: Åpne, Delvis åpne og Ikke åpne. Av de vurderte byene ble fem ansett som åpne, 23 som delvis åpne, og mer enn 50 som ikke åpne. I 2023 ble det rapportert en forbedring på 5 prosent i åpenhet, til tross for den pågående krigen.