Masteroppgave: Økt åpenhet på Oslo Børs
Janette Ø. Hetland og Birgitte Flåten
Janette Ø. Hetland og Birgitte Flåten har skrevet masteroppgave i regnskap og revisjon ved Norges Handelshøyskole. Formålet med studien var å kartlegge behovet for innsyn i utenlandske aksjeeieres forvalterkonti og hvilke konsekvenser et krav om økt åpenhet kan medføre.
Hva skrev dere masteroppgave om og hva var hovedfunnene?
Vi skrev masteroppgave om behovet for økt åpenhet om utenlandske aksjonærer som holder aksjer i medhold av allmennaksjeloven § 4-10.
Norge er en jurisdiksjon med høy grad av transparens, likevel åpner lovgiver for at utenlandske aksjonærer kan holde aksjer gjennom forvaltere, og dermed forbli skjult for allmennheten. Dette gitt at andre reguleringer som sikrer innsynsrett ikke kommer til anvendelse, som for eksempelvis verdipapirhandellovens flaggeregler. Høsten 2019 kom Nærings- og fiskeridepartementet med et høringsnotat. I høringsnotatet foreslås det å innføre en ny bestemmelse i allmennaksjeloven, som sikrer økt åpenhet i hvem som er de underliggende eierne av forvalterregistrerte aksjer.
Våre funn tilsier at det er usikkert hvordan økt åpenhet i forvalterkonti kan bidra til å avdekke og forebygge økonomisk kriminalitet og andre kritikkverdige forhold.
Videre viser våre funn at utenlandske aksjonærer er sensitive for lovendringer og er ikke kjent med å vise sin identitet i egenskap av å være aksjeeier. Internasjonalt er praksis at aksjonærer kan holde aksjer gjennom forvaltere, og dermed forbli skjult for allmennheten. Som følge av at Oslo Børs er en relativ liten børs, tilsier våre funn at det eksisterer en risiko for at et krav om økt åpenhet kan føre til at utenlandske aksjonærer heller søker seg til andre børser. Siden dette foreløpig er et forslag og ikke implementert, er det vanskelig å si hvilke implikasjoner et krav om økt åpenhet vil ha. Likevel viser våre funn at dersom det eksisterer usikkerhet knyttet til hvordan utenlandske aksjonærer vil reagere på et krav om økt åpenhet, er dette tilstrekkelig grunnlag til å ikke foreta en endring.
Har dere gjort dere noen tanker om hvorfor norske investorer ikke blir skremt bort, og hvorfor skal norske investorer være utsatt for avsløring av sine investeringsstrategier?
Etter å ha gjennomført studien sitter vi igjen med et inntrykk av at norske investorer ikke foretrekker å vise sin identitet i egenskap av å være aksjeeier. Én bekymring som har kommet frem gjennom våre intervju derimot, er at det kan bli mer utfordrende å oppnå lønnsomme investeringer. Dette ble begrunnet med at det er én risiko for at markedet kan etterfølge disse investeringsstrategiene. Likevel er norske investorer innforstått med og aksepterer åpenhet, da det følger av norsk lovgivning som må overholdes. Bekymringen ligger nok sådan mer mot hvordan utenlandske investorer kan reagere på en lovendring, hvor de eier hele 40 prosent av verdiene på Oslo Børs. Vi ser at disse er sensitive for lovendringer, og konsekvensen av særnorske regler kan dermed bli redusert kapitaltilførsel og likviditet.
Dere skriver at Norge bør heller aktivt arbeide for å få harmoniserte regler. Har dere noen konkrete forslag til hvordan dette kan skje?
Siden investeringer skjer på tvers av landegrenser, er det fordelaktig å ha harmoniserte regler og samarbeid mellom ulike jurisdiksjoner. Det vil gjøre det enklere å utveksle informasjon som viser hvor kontantstrømmer går og hvilke verdier som tilhører hvem. Dette vil da kunne bidra til en mer effektiv og rettferdig skattlegging. Hvilke regulering og tiltak som bør iverksettes er derimot vanskelig å uttale seg om da en rekke faktorer må tas med i beregning, og det kan eksistere betydelige forskjeller mellom ulike jurisdiksjoner.
TI Norge ser en fare for at Norge blir en frihavn for penger som ikke tåler dagens lys – deler dere den bekymringen?
Sett i et internasjonalt perspektiv har Norge velregulerte finansmarkeder med flere regelsett som sikrer stor grad av innsyn. Vi tror at dersom investorer ønsker en frihavn for penger er det andre jurisdiksjoner som vil være attraktive for dette formålet.
Hva er de beste tipsene du kan gi til studenter som skal skrive masteroppgave generelt?
Vårt beste tips til deg som skal skrive masteroppgave er å starte planleggingen i god tid. Det kan ta tid å finne en problemstilling som både er interessant og passer til en masteroppgave. Vi anser det som en fordel å ha en klar tanke om problemstillingen semesteret før du skal skrive masteroppgaven.
Skriv om noe du finner interessant. Masteroppgaven er et prosjekt du skal jobbe med omtrent hver dag det kommende semesteret. Dersom du skriver om noe som ikke interesserer deg, vil jobben med oppgaven bli tung.
Problemstillingen gror på deg for hver dag som går. Du lærer stadig nye ting om problemstillingen og ulike aspekter ved den. Det er derfor også viktig å ha klare begrensninger på hva masteroppgaven skal omhandle. Det finnes mye spennende å skrive om. Kombinasjonen av svak avgrensning og stort engasjement gjør det derfor lett å gå seg vill i ulike aspekter av emnet.
Er det emner innenfor feltet dere skrev om som du kunne tipse andre å skrive om?
Temaet korrupsjon er aktuelt på mange områder av økonomien og næringslivet generelt. Det finnes derfor svært mange spennende problemstillinger å fordype seg i. I tillegg er det et område vi finner det nødvendig med økt kunnskap om. Vi håper at flere studenter ønsker å skrive masteroppgave innen korrupsjon for å styrke empirien på området.
Et av områdene vi finner svært spennende etter å ha arbeidet med studien vår er undersøkelse av begrepet beneficial owner. Gjennom masterutredningen identifiserte vi hvordan ulike jurisdiksjoner definerer begrepet svært forskjellig. Det er stadig større krav til harmonisering av regelverk innad i EU, ulike definisjoner av begreper gjør derimot denne harmoniseringen vanskelig. En studie som identifiserer forskjeller i sentrale begreper, og da hovedsakelig beneficial owner vil være en svært spennende og nyttig studie.
Et annet interessant område er å undersøke konsekvensene på aksjemarkedet dersom lovendringen i allmennaksjeloven blir vedtatt.
Les hele oppgaven her