Viktig å drive dilemmatrening - Kommunal rapport

Illustrasjon: Sven Tveit

Dilemmatrening er et EFFEKTIVT VERKTØY som kan hjelpe ansatte med å navigere i etiske avveininger.

Kronikk skrevet av vår generalsekretær Guro Slettemark i Kommunal rapport, 17.oktober 2024

En omfattende undersøkelse om uetisk atferd og korrupsjon i kommunesektoren ble gjennomført av KS i 2022. Undersøkelsen inneholder et vell av interessante funn som belyser styrker og svakheter i Kommune-Norges arbeid på feltet.
Selv har jeg festet meg ved to aspekter ved undersøkelsen, nemlig spørsmål som ble stilt om dilemmadiskusjoner og kunnskapsbehov om risikoanalyser og sårbare prosesser.
Både på administrativt nivå og blant landets kommunestyrer er det et mindretall av kommunene som har gjennomført det aller enkleste tiltaket: Dilemmadiskusjoner.

Et annet spørsmål som ble stilt i KS’ undersøkelse, var Innenfor hvilke(t) arbeidsområde(r) innenfor etikk er det størst utviklings- og kunnskapsbehov i din kommune/ditt selskap?
Helt i tet av svaralternativene troner «Risikoanalyser for å avdekke sårbare områder og prosesser», der hele 41 prosent av respondentene mener det er størst kunnskapsbehov.

Er det en sammenheng mellom disse funnene? Kan dilemmadiskusjoner også bidra til økt kunnskap om sårbare områder og prosesser? Et retorisk spørsmål, kanskje. Kunnskapen kan også bringes videre inn i arbeidet med risikoanalyser.
Dilemmatrening er et effektivt verktøy som kan hjelpe ansatte med å forstå situasjoner og navigere i etiske avveininger. Slik bidrar også etisk dilemmarefleksjon til å styrke evnen til å identifisere risiko og motstå korrupsjon. Her er sju gode grunner til jevnlig å gjennomføre dilemmadiskusjoner:

1. Avdekke skjulte former for korrupsjon.
Korrupsjon er ofte subtil og kan være vanskelig å oppdage. Dilemmatrening utsetter deltakerne forrealistiske scenarioer som avdekker ulike former for korrupsjon, som for eksempel bestikkelser, smøring og urettferdige anbudsprosesser.
Ved å simulere konkrete situasjoner kan ansatte lettere gjenkjenne røde flagg og forstå hvordan korrupte handlinger kan infiltrere daglige operasjoner. Dette bidrar til økt årvåkenhet og styrker evnen til å oppdage tidlige tegn på ulovlig eller uetisk atferd.

2. Forstå gråsoner i etiske utfordringer.
Korrupsjon oppstår ofte i gråsoner hvor det ikke alltid er klart hva som er riktig eller galt. Dilemmatrening gir deltakerne muligheten til å utforske slike situasjoner i et trygt miljø, og lære hvor grensen går mellom akseptabel praksis og korrupsjon.
For eksempel kan treningen inkludere scenarioer som omhandler aksept av små gaver fra leverandører eller vennskapelige relasjoner med kontraktspartnere. Gjennom refleksjon over slike situasjoner blir deltakerne mer oppmerksomme på hvordan små handlinger kan eskalere til større etiske brudd.

3. Forberede beslutningstaking under press.
Mange korrupsjonstilfeller handler om beslutninger under press. Ansatte kan føle seg tvunget til å bøye reglene på grunn av økonomisk, politisk eller sosialt press.
Dilemmatrening kan simulerer slike pressituasjoner, noe som gir deltakerne en sjanse til å øve på å ta riktige avgjørelser når de står overfor vanskelige valg. Ved å trene på dette står man bedre rustet til å håndtere slike situasjoner i virkeligheten, og øker sin motstandskraft mot å la seg påvirke av eksterne eller interne krefter.

4. Styrke etisk refleksjon og moralsk bevissthet.
En viktig del av dilemmatrening er å få deltakerne til å reflektere over sine egne verdier og etiske standarder. Dette er avgjørende for å bygge en indre forståelse av hvordan korrupsjon kan undergrave både kommunen og samfunnet for øvrig.
Gjennom diskusjoner og evalueringer av etiske dilemmaer trenes deltakerne i å forstå konsekvensene av sine valg, både for seg selv og for organisasjonen. Dette kan bidra til en dypere forpliktelse til å følge regler og retningslinjer som hindrer korrupsjon.

5. Fremme åpen kommunikasjon og varslingskultur.
En av de viktigste fordelene med dilemmatrening er at det oppmuntrer til åpen kommunikasjon om vanskelige etiske problemstillinger. Når ansatte får muligheten til å diskutere dilemmaer i et trygt læringsmiljø, bidrar det til å skape en kultur der de føler seg komfortable med å varsle om uetiske handlinger.
Varsling er en avgjørende mekanisme for å identifisere og håndtere korrupsjonsrisiko tidlig, og dilemmatrening gir deltakerne trygghet i å kunne ta opp slike temaer uten frykt for represalier.

6. Forstå konsekvenser for omdømme og tillit.
Korrupsjon kan skade kommunens omdømme og svekke tilliten innbyggerne har til lokale myndigheter. Dilemmatrening hjelper ansatte å forstå hvordan selv små brudd på integritet kan få store konsekvenser for tilliten de er avhengige av.
Gjennom å utforske virkelige eksempler på korrupsjon som har rammet andre kommuner, kan deltakerne få innsikt i hvilke konsekvenser feilaktige handlinger kan ha for kommunens omdømme, økonomi og troverdighet.

Varsling er en avgjørende mekanisme for å identifisere og håndtere korrupsjonsrisiko tidlig.

7. Styrke organisasjonskulturen og ledelsens rolle.
En viktig del av å forebygge korrupsjon i kommunen er å etablere en sterk organisasjonskultur der etiske verdier står i sentrum. Dilemmatrening kan bidra til å styrke denne kulturen, særlig når treningen involverer både ansatte og ledere. Det gir ledelsen mulighet til å vise sitt engasjement for etisk atferd og bygge tillit blant de ansatte.
Dette skaper en felles forståelse av hva som er akseptabel oppførsel, og hvordan man kan sikre at korrupsjonsrisiko reduseres gjennom gode beslutninger og transparente prosesser.

KS og TI Norges dilemmasamling fortjener en langt videre leserkrets og bruk blant landets kommuneansatte og kommunestyrerepresentanter. God trening!