Habilitetssakene setter tillitsmodellen på prøve – både nasjonalt og lokalt

Illustrasjon: Unsplash

Kronikk av spesialrådgiver i TI Norge, Tor Dølvik.

Artikkelen ble først publisert på NKRF – kontroll og revisjon i kommunene. Se saken her.

KRONIKK | Sommermånedene 2023 var preget av en rekke politikerskandaler. De handlet om inhabile regjeringsmedlemmer og om aksjehandler blant sentrale politikere eller deres nærstående. Sakene har utløst en diskusjon om systemsvakheter som i høy grad også kan gjøre seg gjeldende på kommunalt plan.

Gjennom høstens kommunevalg har om lag 11 000 folkevalgte fått sitt tillitsvotum fra velgerne. Den særskilt høye tilliten til myndighetene i Norge, gir vårt styresett en unik styrke sammenlignet med andre land.

Fare for tillitssvikt

Men rikspolitikernes praksis svekker nå denne tilliten. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har åpnet kontrollsak. Også de inviterte politikerne til kontrollhøringen på Stortinget 7. november la vekt på at tillitssvikt kan være en alvorlig konsekvens av habilitetssakene.

Sterkere mekanismer mot korrupsjon trengs

Kontrollsaken på Stortinget handler i bunn og grunn om hvorvidt mekanismene som beskytter det norske samfunnet mot korrupsjon, er sterke og gode nok. Også på kommunalt plan er det nødvendig at disse mekanismene styrkes.

“Også på kommunalt plan er det nødvendig at disse mekanismene styrkes.

Generalistkommuneutvalget dokumenterte at kommunene i for stor grad ikke etterlever regelverk som også er med på å forebygge korrupsjon og maktmisbruk. Flere lovverk er sentrale i den kommunale korrupsjonsforebyggingen: Lov om offentlige anskaffelser, saksbehandlings- og habilitetsbestemmelser i forvaltningsloven, offentleglova, kravene til arkivering og journalføring og plan- og bygningslovens bestemmelser.

De folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner må selv vedlikeholde og styrke tilliten til de lokaldemokratiske prosessene ved å sørge for at disse regelverkene etterleves. Rikspolitikerne har ansvar for å utstyre kommunene med rammer og ressurser som gjør det mulig å oppfylle lovkravene.

I tillegg bør kontrollsaken være en anledning for Stortinget til å feie for rikspolitikernes egen dør, ved å foreslå konkrete tiltak som øker åpenheten og hindrer feil som svekker folkevalgtes integritet.

Åpenheten kan og må forbedres

Den norske tillitsbaserte modellen er blitt kritisert. GRECO er Europarådets spesialorgan som bl.a. evaluerer medlemslandenes forpliktelser til å etterleve rådets konvensjon mot korrupsjon. I sin siste evaluering av Norge pekte de på at et system som hviler på tillit forutsetter stor grad av åpenhet.

Åpenhetsbarometeret til Kommunal Rapport og Pressens offentlighetsutvalg viser at mange kommuner fortsatt kan forbedre åpenheten.

Også regjeringen kan få opp farten. For snart ti år siden vedtok Stortinget at det burde etableres en offentlig løsning med åpent tilgjengelig informasjon om eiere av aksjeselskaper. Løsningen er ennå ikke på plass, uvisst av hvilken grunn. Det minner mest om trenering.

“Dagens løsninger gir verken god eller oppdatert informasjon til offentligheten.

Et tredje åpenhetstiltak er å innføre en plikt for politikere og ansatte i forvaltningen til å oppgi egne økonomiske interesser og sørge for at informasjonen ajourføres jevnlig. Dagens løsninger gir verken god eller oppdatert informasjon til offentligheten.

Habilitetsbrudd og korrupsjonsrisiko

For tre år siden mottok justisministeren forslag til ny forvaltningslov (NOU 2019: 5). Vi venter på regjeringens oppfølging. TI Norge stilte den gang spørsmål ved om det er for stor avstand mellom korrupsjonsbestemmelsene i straffeloven og brudd på forvaltningslovens bestemmelser om inhabilitet.

Vi mener også det et behov for en samlet gjennomgang av bestemmelsene i straffeloven, kommuneloven og forvaltningsloven når det gjelder regler om påvirkning, brudd på inhabilitetsbestemmelsene og ugyldighet. En slik gjennomgang kan bidra til større klarhet og innebære endrede konsekvenser ved brudd på forvaltningsloven.

Mange har i debatten tatt til orde for at aksjehandel for utøvende politikere og deres partnere bør forbys. Også for lokalpolitikere kan aksjeposter og eierskap skape interessekonflikter. Her er det opplagt behov for tydeligere lovregulering.

“Habilitetssakene har vist behovet for endringer, både nasjonalt og lokalt.

Habilitetssakene har vist behovet for endringer, både nasjonalt og lokalt. Tillit er ikke nok. Vi må også få på plass tydeligere regler som folkevalgte må forholde seg til.