Hva er korrupsjon?

Korrupsjon oppstår der makt forvaltes og ressurser fordeles. Korrupsjon kan forekomme innenfor politiske institusjoner, i rettsvesenet, i private bedrifter og i det sivile samfunnet. Korrupsjon truer demokratier verden over ved å svekke rettsstaten, begrense sivile rettigheter og ved å opprettholde korrupte lederes makt. Korrupsjon er én av årsakene til fattigdom, politisk ustabilitet og sosial marginalisering i land med dårlig styresett. Korrupsjon truer også demokratiet i land med mer velfungerende politiske institusjoner og rettsstatsordninger, slik som Norge, ved at uønskede eller fiendtlige handlinger innenfra eller utenfra svekker tilliten til offentlige tjenester og institusjoner.

Hva er korrupsjon?

Transparency International definerer korrupsjon som misbruk av makt i betrodde stillinger for privat gevinst. Korrupsjon omfatter et bredt spekter av aktiviteter der formålet er å skaffe seg ulovlige fordeler. Når en stilling i det offentlige eller private utnyttes for privat vinning, kan det dreie seg om bestikkelser, nepotisme, favorisering eller andre former for korrupsjon. Den som mottar den ulovlige fordelen utfører noe i kraft av sin stilling, verv eller rolle som personen ellers ikke ville ha gjort.

Bestemmelser om korrupsjon ble tatt inn i den norske straffeloven i 2003.  Misbruk av makt og korrupsjonslignende forhold kan forkomme selv om handlingene ikke nødvendigvis rammes av straffelovens bestemmelser. De kan likevel være etisk betenkelige eller kritikkverdige. Tilbud om bestikkelser kan også være straffbar korrupsjon – se mer under Korrupsjon i norsk straffelov.

  • Korrupsjon kan forekomme i alle deler av samfunnet: i næringslivet, regjeringen, rettsvesenet, kommunen, media og sivilsamfunnet, samt på tvers av sektorer – fra helse og utdanning til infrastruktur og idrett. Korrupsjonen kan involvere: politikere, offentlige tjenestemenn, næringslivsledere eller vanlige borgere.

    Korrupsjonen kan ta mange former, inkludert:

    ➤ Offentlige tjenestepersoner som krever eller mottar penger eller tjenester i bytte mot ytelser

    ➤ Politikere som misbruker offentlige midler eller tildeler offentlige stillinger eller kontrakter til venner, familie eller støttespillere

    ➤ Selskaper som bestikker offentlige tjenestepersoner for å sikre seg lukrative avtaler

    ➤ Enkeltpersoner som bestikker politikere eller myndighetspersoner for å oppnå et gunstig vedtak

    Korrupsjon i offentlig og privat sektor er ofte to sider av samme sak – i forretningsrelasjoner mellom det offentlige og private opptrer offentlige tjenestepersoner vanligvis på mottakssiden av bestikkelser og private selskaper på tilbudssiden. Korrupsjon kan også forekomme innenfor de ulike sektorene.

    Korrupsjon forekommer ofte sammen med andre typer økonomisk kriminalitet, som for eksempel bedrageri, hvitvasking, skatteunndragelse, innsidehandel og velferdskriminalitet. Korrupsjon skjer som regel skjult mellom minst to parter som her en gjensidig interesse av å holde forholdet skjult. Profesjonelle tilretteleggere som advokater, regnskapsførere og eiendomsmeglere kan være medhjelpere. Finansielt hemmelighold i f.eks. skatteparadiser og anonyme stråselskaper gjør det mulig å hvitvaske kriminelt utbytte og å skjule ulovlige pengestrømmer og verdier, slik at korrupsjonen får livsgrunnlag.

    Korrupsjon tilpasses ulike kontekster og skiftende omstendigheter, og korrupsjonens natur kan utvikle seg som respons på endringer i regler, lovgivning og teknologiske muligheter.

  • Habilitet er rettslig definert i forvaltningsloven, men inngår også i mer allmenne vurderinger av etiske og moralske sider ved for eksempel saksbehandling i det offentlige, skriver filosof Øyvind Kvalnes i forordet til sin bok Habilitet (2012).

    Habilitet handler om hvorvidt en person har en upartisk og objektiv rolle i beslutningsprosesser, særlig i saker der private eller økonomiske interesser kan påvirke utfallet. Etter forvaltningslovens bestemmelser har offentlige tjenestepersoner plikt til å fratre hvis det inhabilitet foreligger. Dette gjelder også i kommunal sektor, der politikere og ansatte må vurdere egen habilitet ved saksbehandling som kan påvirke dem selv, deres nærmeste familie eller nære forbindelser.

    Brudd på habilitetsbestemmelsene kan øke risikoen for korrupsjon, maktmisbruk og redusert tillit til beslutningstakere. Offentlige anskaffelser, tildeling av konsesjoner og støtteordninger er områder der interessekonflikter gjerne oppstår. Klare retningslinjer og åpenhet om interesser er avgjørende for å unngå at slike bindinger får innvirkning på beslutningene. I næringslivet gjelder prinsippet om habilitet også i styrer og ledelse, der dobbeltroller og egeninteresser kan true selskapers omdømme og økonomiske integritet.

    Borgere skal ha tillit til at politikere ikke er farget av at de har egeninteresser eller bekjentskaper knyttet til saker der de tar beslutninger (Kvalnes 2012:10).  At aktørene det gjelder har en forståelse av interessekonflikter og habilitet, er avgjørende for å sikre tillit til offentlige institusjoner, næringslivet og rettsvesenet i Norge.

    Flere saker her hjemme har vist hvordan manglende habilitetsvurderinger kan skape kontrovers. Politikere eller embetspersoner deltar i beslutninger som direkte eller indirekte gagner dem selv eller deres nettverk. Etiske retningslinjer og dilemmatrening kan være til nytte og hjelp for å unngå å havne i habilitetskonflikt.

  • World Economic Forum anslår at korrupsjon koster verdenssamfunnet minst 2 600 milliarder dollar årlig – tilsvarende rundt 5 prosent av globalt bruttonasjonalprodukt

  • .. Korrupsjon truer rettsstaten, demokratiet og menneskerettighetene, undergraver godt styresett, billighet og sosial rettferdighet, vrir konkurransen, hindrer økonomisk utvikling og utgjør en fare for stabiliteten i demokratiske institusjoner og samfunnets moralske grunnlag

Stå sammen med oss i kampen mot korrupsjon. Bli medlem i dag