Korrupsjonsindeksen lanseres i dag
Corruption Perception Index (CPI) eller korrupsjonsindeksen, som lanseres i dag, rangerer 180 land etter nivået på opplevd korrupsjon i offentlig sektor, basert på en rekke uavhengige datakilder om hvert land. På bakgrunn av de ulike datakildene regnes det ut en poengsum for hvert land der 0 poeng er dårligst og 100 poeng er best (minst korrupsjon).
CPI avdekker at til tross for mange felles tiltak og oppnådde resultater, kan man ikke ta for gitt at det blir mindre korrupsjon. Utbredelsen av problemet er enormt.
Her er hovedresultatene:
Danmark troner på toppen med 90 poeng, fulgt av Finland og New Zealand med 87 poeng. Norge er på 4. plass med 84 poeng, og dermed for første gang foran Sverige med 83 poeng.
Helt nederst på indeksen er Somalia med 12 poeng, fulgt av Syria og Sør-Sudan med 13 poeng. Årevis med vold og krig har innskrenket ressurser og gjort disse landene svært sårbare for korrupsjon.
Vest-Europa er den regionen i verden med høyest score, 66 poeng. Sørlige Afrika er på bunnen med 32 poeng, og Øst- og Sentral-Europa med 35 poeng.
Mer enn to tredjedeler av alle landene (122) har en poengsum som er lavere enn 50 (100 er toppscore), med et gjennomsnitt på 43 poeng.
Korrupsjon, konflikt og sikkerhet
Tema for nærmere analyse av korrupsjonsindeksen for 2022 er sammenhengen mellom korrupsjon, konflikt og sikkerhet.
Den globale sikkerheten blir stadig dårligere og korrupsjon er både en årsak til og et resultat av denne negative utviklingen. Misbruk, underslag og tyveri av offentlige midler svekker institusjonene som har ansvaret for å ivareta fred og sikkerhet. Og korrupte politikere og svake institusjoner baner vei for kriminelle og terrorgrupper. Videre skaper konflikt grobunn for mer korrupsjon og svekker myndighetenes evne til å forebygge og respondere.
Russlands brutale krig mot Ukraina er en sterk påminnelse om hvordan korrupsjon og maktmisbruk truer global fred og sikkerhet: Russiske kleptokrater har blitt rike både på penger og innflytelse gjennom sin lojalitet til president Putin. Fraværet av kontrollmekanismer har gitt Putin mulighet til å utfolde sine geopolitiske ambisjoner. Angrepet har destabilisert det europeiske kontinentet, truet demokratiet og drept tusenvis.
Etter flere tiår med konflikt er Sør-Sudan i en humanitær krise, med mer enn halvparten av befolkningen i akutt ustabil matsikkerhet, og korrupsjonen forverrer situasjonen. En rapport fra granskingsbyrået Sentry i 2022 avslørte et nettverk av korrupte politikere knyttet til presidentens familie, som underslo nødhjelpen - mat, brensel og medisiner - som skulle ha gått til befolkningen.
En kombinasjon av korrupsjon, autoritarisme og økonomisk nedgang har utfordret Brasil. Under Bolsonaros presidentskap ble antikorrupsjonstiltak betydelig svekket, politiske støttespillere ble favorisert, og det sivile samfunn ble trakassert. Etter Bolsonaro tapte valget i 2022, angrep støttespillerne parlamentet, høyesterett og presidentpalasset med det målet å forstyrre en fredelig maktovertakelse til nyvalgte president Lula da Silva.
Korrupsjonsanklager ledet til borgerkrig i Jemen for åtte år siden. Nå har staten kollapset og to tredjedeler av befolkningen mangler mat – en av verdens største humanitære kriser.
Selv i land med relativt robuste antikorrupsjonssystemer, peker forsvarssektoren seg ut med hemmelighold, og er dermed sårbar for utilbørlig påvirkning. Ifølge Government Defence Integrity Index, er kun ni land av 85 i kategorien lav eller veldig lav risiko for korrupsjon. Dette er spesielt utfordrende i en tid med generell opprustning som følge av krigen i Ukraina.
Politiske ledere må erkjenne den trusselen som korrupsjon utgjør for nasjonal og internasjonal fred og sikkerhet ved å integrere antikorrupsjonstiltak nasjonalt og internasjonalt gjennom krav til åpenhet, kontroll og aktivt engasjement med sivilt samfunn.
Trøbbel på toppen av indeksen
Landene med høyest score på indeksen er preget av relativt lite bestikkelser og god beskyttelse mot underslag av offentlige ressurser og myndigheters maktmisbruk, men de er ikke fri for korrupsjon. Måten korrupsjonen kommer til uttrykk på er gjerne litt mindre åpenbar, slik som uklare ansvarsforhold og interessekonflikter mellom politikk og næringsliv. Men også gjennom tilrettelegging av korrupsjon andre steder i verden gjennom disse landenes finansinstitusjoner og eiendomsmarked.
I denne sammenheng er det verdt å minne om at indeksen har sine begrensninger som mål på landenes korrupsjonstilstand. CPI måler oppfatningene av korrupsjon i offentlig sektor, blant annet manifestert gjennom bestikkelse, underslag av offentlige midler, effektiv rettsforfølgelse av korrupsjonssaker, adekvat regelverk og åpenhet. Undersøkelsen inkluderer ikke mål på skatteunndragelse, hvitvasking, finansielt hemmelighold eller ulovlige pengestrømmer.
Det er vår forventning at landene på toppen av indeksen må bekjempe korrupsjon både på hjemmebane og på tvers av landegrenser for å stoppe kleptokrater. Det innebærer blant annet åpenhet om reelt eierskap gjennom etablering av eierskapsregistre, bevisstgjøring av tilretteleggere, og skjerpet etterlevelse av regelverk mot korrupsjon og hvitvasking.
Lenke til indeksen, underlagsmateriale og mye mer finner du her www.transparency.org/cpi
For mer informasjon, kontakt spesialrådgiver, Gro Skaaren-Fystro i TI Norge, skaaren@transparency.no