Kontroll og revisjon mot velferdskriminalitet - Kontroll og revisjon
Foto: Transparency International Norge
Tor Dølvik, spesialrådgiver i Transparency International Norge og medlem av Kommunesektorens etikkutvalg. Denne kronikken ble publisert i Kontroll & revisjon nr. 6/2024. Se utgaven her.
KRONIKK | – Vi har hatt sorte svaner i mange år, sa programskaper Hilde Sandvik fra populære «Norsken, svensken og dansken» da hun nylig åpnet Norsk Økrimforenings årskonferanse om økonomisk kriminalitet.
Flere enn 300 medarbeidere fra en rekke offentlige etater og private virksomheter var samlet til todagers konferanse i Drammen i slutten av september. De fikk høre siste nytt om velferdskriminalitet, infiltrasjon og kriminelle nettverk som utnytter velferdsstatens tillitsbaserte ordninger.
Nordisk velferdsmodell under press
Hilde Sandvik siktet til TV-dokumentaren «Den sorte svane» som vakte stor oppmerksomhet på forsommeren. Hun manet til fellesnordisk innsats – «en nordisk revolusjon» for å bekjempe en kriminalitet som påfører enkeltmennesker, det offentlige og samfunnet tap og omkostninger i milliardklassen.
Kriminaliteten kan true selve den skandinaviske velferdsstatsmodellen. Sandvik fikk følge av en rad eksperter som forklarte hvilke metoder og smutthull de kriminelle utnytter og hva som kreves av innsats.
Kommunesektoren utsatt
Det var få deltakere fra kommunesektoren på konferansen. La oss håpe det ikke gjenspeiler kommunenes interesse for å lære om trusselbildet og hente inspirasjon til å forebygge. For det er liten tvil om at norske kommuner og fylkeskommuner forvalter ordninger og myndighet som det kan være lukrativt å stjele fra og misbruke. Kriminelle aktører med kapasitet, kunnskap og medhjelpere på innsiden kan tappe fellesskapet for store verdier.
I Sverige er velferdskriminalitet satt ettertrykkelig på dagsordenen. Den svenske regjeringen lanserte i sommer en nasjonal handlingsplan mot korrupsjon. Det er lagt fram en rekke rapporter og analyser som beskriver trusselbildet og identifiserer forbedringsområder. Den svenske kunnskapen har overføringsverdi til Norge.
Ny kunnskap om risiko i kommunene
Kriminelle aktører har fått oppdrag som utgjør mer enn ni prosent av verdien i det samlede offentlige oppdragsmarkedet i Norge i perioden 2015-2020, ifølge Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) (pdf).
Europol lanserte i april 2024 en rapport som viste at 71 prosent av de internasjonale, organiserte kriminelle nettverkene i Europa benytter korrupsjon som metode, også for å få innpass på de offentlige oppdragsmarkedene. Skandinavia er ikke unntatt.
I rapporten "Den sårbara staten» (2023) analyseres særlig den kommunale risikoen i Sverige. Store deler av velferdsstatens ressurser forvaltes av selvstyrte kommuner, mens revisjons- og kontrollsystemene til dels er begrensede. Dermed åpnes rommet for korrupsjon, misbruk og påvirkning. Kriminelle aktører har fått innpass på det offentlige oppdragsmarkedet i Sverige og gjennomfører bl.a. hvitvasking og grov utnyttelse av arbeidskraft via legale virksomheter og offentlige kontrakter. Omsorgstjenester og skoler er blitt utnyttet på denne måten.
Vold og trusler er de mest synlige formene for påvirkning, men mer subtile former for press er også vanlig, som tilgang til informasjon eller å påvirke beslutninger via sosiale nettverk. I tillegg er korrupsjon et problem som foregår skjult og dermed er vanskelig å oppdage.
Kriminelle kan også infiltrere offentlige etater gjennom insidere som gir tilgang til sensitiv informasjon eller manipulerer beslutninger.
Hva kan revisjonen bidra med?
I juni i år la Sveriges Kommuner och Regioner (SKR) fram en rapport om revisjonens rolle i arbeidet for å motvirke velferdskriminalitet. Rapporten baserer seg på en gjennomgang av 93 revisjonsrapporter (2021-2023) og inneholdt en analyse av kommuner og regioners tiltak for å hindre, oppdage og bekjempe velferdskriminalitet og korrupsjon.
Rapporten konkluderte med at revisjonen spiller en viktig rolle i arbeidet med å hindre velferdskriminalitet, men at det er behov for mer omfattende granskninger og bedre kontrollrutiner.
Rapporten anbefalte også mer systematiske risikoanalyser som grunnlag for forebyggende tiltak og et tettere samarbeid mellom kommunene, statlige organer og private aktører.
Kommunenes kontroll- og revisjonsmiljøer i Norge har her en viktig oppgave å kaste seg over, «på vakt for fellesskapets verdier».