Helsekrise gir økt korrupsjonsrisiko

Guro Slettemark, generalsekretær Transparency International Norge

Helge Kvamme, daglig leder, Kvamme Associates AS

Innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv 31. mars 2020

Verden står overfor en global krise. I alle land skal myndigheter og helsevesen så raskt som mulig fremskaffe beskyttelsesutstyr, prøvetakingsutstyr og analysekapasitet, medikamenter, forskningsbasert kunnskap om selve smitten og sykdommen, vaksine osv.

Førsteprioritet i denne krisetiden er å bekjempe pandemien. Samtidig er det en kjent erfaring at risikoen for korrupsjon øker under kriser og katastrofer. Kritisk sans og kontrollvirksomhet blir lett tilsidesatt i den gode hensikts tjeneste. Transparency International (TI) har stilt spørsmålet om koronaviruset er “the perfect incubator for corruption in our health systems”.

Selv utenfor krisetider som vi opplever nå, er helsesektoren svært utsatt for korrupsjon. Internasjonalt er det av Verdens Helseorganisasjon (WHO) og TI antatt at korrupsjon fører til årlige tap i størrelsesorden 500 milliarder USD. Nærmere 30 % er relatert til anskaffelser av medisinsk utstyr. Korrupsjon hindrer kampen mot virussykdommer og TI opplyser i rapporten «The Ignored Pandemic» fra mars 2019 at denne formen for alvorlig økonomisk kriminalitet er medvirkende til at 140.000 barn dør årlig (tall fra 2011).

Helsesektoren i Norge har heldigvis sluppet unna vesentlige korrupsjonshendelser. Mye av forklaringen er at vi har et åpent samfunn og en statlig og kommunal forvaltning som i utgangspunktet er tuftet på åpenhet, integritet og samfunnsansvar.

Den ekstraordinære situasjonen som Covid-19 utgjør, innebærer at smittevern- og behandlingsutstyr skal anskaffes under sterkt tidspress. Utstyret må raskt på plass i sykehus og på legekontorer. En rekke kreative forslag til raske løsninger kan fremstå som fristende å etterkomme, men de kan også komme i konflikt med anskaffelsesreglene, som er et sentralt virkemiddel for å forebygge korrupsjon. Statsminister Erna Solberg la selv vekt på dette i sitt Facebook-innlegg nylig (22. mars) der hun bl.a. pekte på utfordringene med å bestille smittevernutstyr fra flere steder med sterk konkurranse, noe som igjen kan føre til overpris og at noen «kan stikke av med utstyr under lasting og lossing».

Ekstraordinære anskaffelser som ikke gir rom for ordinære kontrollrutiner, skaper usikkerhet og distraksjon og kan bidra til et miljø der korrupte aktører kan dra nytte av krisen til egen fordel.

Nye og utvidete fullmakter for å håndtere krisen, både hos sentrale og lokale myndigheter, kan bety økt risiko for misbruk av nyervervet makt og derved fare for misbruk av makt til egen vinning. Situasjonen kan videre medføre at medarbeidere må inn i nye og uvante roller som følge av krisebetingete ressursallokeringer. Manglende kunnskap om forebygging av korrupsjon kan utgjøre en risiko. Disse forholdene oppstår gjerne samtidig som krisen krever raske beslutninger og handlinger. Riktig måte å gå frem på kan enten bli glemt eller bevisst omgått for å spare tid, som f.eks. anbudskonkurranse og leverandørkontroller (due diligence).

Et nettverk av globale kunnskaps- og forsyningskjeder med mange ledd skal sørge for at vare- og tjenesteleveranser på tvers av land og kontinenter når fram. Kampen mot pandemien kan bli skadelidende om disse kjedene infiseres av korrupsjon. En kollektiv opptreden fra alle lands myndigheter kan bidra til at korrupsjon ikke blir et ytterligere problem i den globale kampen som nå utkjempes mot viruset.

Når etterspørselen er større enn tilbudet, vil det for å sikre kritiske leveranser kunne oppstå korrupsjonsrisiko i form av bestikkelser mellom kunder og leverandører og leverandører og underleverandører. Med andre ord; Det forebyggende arbeidet mot korrupsjon er et ansvar for alle involverte aktører i denne krisen.

Transparency International har i flere år arbeidet for å systematisere og formidle kunnskap om korrupsjon, og utviklet nyttige verktøy om hvordan korrupsjon kan forhindres også under krisehåndtering som følge av naturkatastrofer, krig og flyktningkriser. Disse verktøyene, som er fritt tilgjengelige, er nå høyaktuelle også i vår del av verden.

Enklere og raskere anskaffelsesprosedyrer kan være nødvendig i en krisesituasjon. Vår oppfordring er at man likevel sørger for at prosessene er transparente og etterprøvbare. Sett inn erfarne medarbeidere til å håndtere de kritiske anskaffelsene.  Når krisen går over i en rehabiliteringsfase, bør de ordinære kontrollprosedyrene settes i verk igjen.

For risikoutsatte virksomheter er det avgjørende at man får frem informasjon og innsikt som kan avdekke korrupsjonsforsøk og motivere medarbeiderne til en kamp også mot denne trusselen i smitteforebygging og behandling. Årvåkne medarbeidere er alltid det beste forsvar når normale kontrollsystemer midlertidig blir satt ut av drift og det krever at det settes av tid til informasjon og motivasjon. Det er av betydning at de har et sted å henvende seg dersom mistanke om korrupsjon eller andre misligheter oppstår.