Stortingets integritetsmekanismer – ikke helt perfekt?

Etter at Aksjonærregisteret nylig ble åpnet for media og allmenheten, har Dagbladet gjennomgått hva våre stortingsrepresentanter har av aksjer i hvilke selskaper - og hvilke selskaper som berøres av representantenes vedtak.

I 2012 lanserte Transparency International Norge en omfattende studie der tolv viktige samfunnsinstitusjoner ble undersøkt i den hensikt å identifisere institusjonenes svake og sterke sider vurdert ut fra et korrupsjonsforebyggende perspektiv. Stortinget var den institusjonen som kom aller dårligst ut i undersøkelsen og oppnådde kun 25 av 100 mulige poeng i den del av undersøkelsen som undersøkte i hvilken grad det finnes bestemmelser som sikrer integriteten til representantene.

Fra rapportens side 16:

Politikere og offentlige lederes aktiviteter
Politikerne er folkevalgte og besitter offentlige tillitsverv og skal representere velgernes interesser. Derfor er det viktig med åpenhet om stillinger, verv, mottakelse av større gaver og andre økonomiske interesser som kan tenkes å på- virke politikerne i deres virke. Stortingsrepresentantene skal melde inn alle sine registrerte verv og økonomiske interesser i henhold til gjeldende økonomireglement. Denne informasjonen er offentlig tilgjengelig, men representantene er kun forpliktet til å melde inn hvilke interesser de har i form av inntekter og eventuelle andre goder. Størrelsen på inntektene og de eventuelle andre godene de mottar må ikke meldes inn. For regjeringsmedlemmene gjelder samme regler for registrering av økonomiske interesser og verv som for stortingsrepresentantene, men med en vesensforskjell, registreringen er basert på frivillighet. To andre forhold som gjelder stortingsrepresentantene er fraværet av skrevne habilitetsregler og lobbyregister. Dagens praksis er at representantene etter egen vurdering kan velge å fratre en sak hvis vedkommende anser seg som inhabil. Det er allment akseptert at en representant som tidligere har hatt befatning med en sak, ikke regnes som inhabil. Men ifølge kilder til denne studien er det liten tvil om at det forekommer eksempler på uheldig rolleblanding når stortingskomiteene behandler saker, selv om det antas at omfanget er lite. I studien påpekes det at offentligheten har interesse i å få kunnskap om hvem stortingsrepresentantene møter og hvilke saker de diskuterer.

Som svar på dette nedslående resultatet, presenterte TI Norge tre anbefalinger for å styrke Stortingets integritetsmekanismer for blant annet å unngå rolleblandinger og interessekonflikter (rapporten sidene 21-22). to av dem er fortsatt like aktuelle:

1. Habilitetsregler og lobbyregister for stortingsrepresentantene
   Det finnes ikke skrevne habilitetsregler for stortingsrepresentantene, og det er grunn til å tro at eksempler på uheldig rolleblanding forekommer på Stortinget, dog i begrenset omfang. Derfor bør det innføres regler, eller retningslinjer, som gir representantene noen formaliserte føringer for hvordan spørsmål om habilitet skal vurderes. Hvem som møter stortingsrepresentanter på Stortinget og hvilke saker som diskuteres har offentlig interesse. Derfor bør Stortinget vurdere en ordning hvor det registreres hvem representantene møter, hvem disse representerer og hvilken sak(er) som diskuteres. Registeret bør være offentlig tilgjengelig.

2. Obligatorisk registrering av folkevalgtes verv og økonomiske interesser
   I dag er en slik registrering kun obligatorisk for stortingsrepresentantene. Den bør være obligatorisk også for statsråder og kommunepolitikere. Det bør være full åpenhet om hvilke aktiviteter de deltar i og eventuelle økonomiske ytelser de mottar og størrelsen på disse.