- Vanskelig å forstå at Telenor ikke har vært mer åpne eller at staten har krevd mer
Innledning for Kontroll- og konstitusjonskomiteen under høringen om Telenor sin håndtering av Vimpelcom-saken, 14. januar 2015.
Av Guro Slettemark, generalsekretær, Transparency International Norge
Transparency International (heretter kalt TI) er den globale sivilsamfunnsorganisasjonen som står i spissen for arbeidet mot korrupsjon. Etablert i Berlin i 1993 og har i dag nasjonale avdelinger i nesten 100 land over hele verden.
TI Norge er den akkrediterte norske avdelingen som jeg er leder for.
TIs visjon: En verden hvor myndigheter, næringsliv, sivilsamfunn og den enkeltes liv er fri for korrupsjon
TIs definisjon av korrupsjon: Korrupsjon er misbruk av makt i betrodde stillinger for privat gevinst. Avviker riktignok noe fra den norske straffelovens definisjon - hvor stikkordene er «å gi eller tilby, akseptere eller motta en utilbørlig fordel».
TIs overordnete tilnærming er å bygge allianser og være en kritisk og konstruktiv samhandlingspartner. I vårt arbeid med næringslivet er vår ambisjon å heve den etiske standarden og arbeide for et korrupsjonsfritt næringsliv. TI er også opptatt av å fremskaffe kunnskap om korrupsjon slik at virksomheter, organisasjoner og andre kan treffe best mulige beslutninger.
Navnet vårt er Transparency International – og åpenhet er kanskje den viktigste mekanismen for å forebygge korrupsjon, men også for å kunne vurdere konkrete handlinger og ta stilling til dem.
I denne saken er åpenhet, eller mangel på åpenhet, en viktig faktor. For å kunne vurdere den, trenger vi åpenhet og kunnskap om den konkrete risikoen i forbindelse med kjøpet av lisensene i Usbekistan ble vurdert og hva som var utfallet av denne vurderingen. Hvilken risikovurdering som er lagt til grunn og hvilke dilemmaer selskapet har stått overfor og hvordan de har vært håndtert?
På den måten vil det bli mulig for eierene – og andre – å vurdere og ta stilling til om forretningspraksis er håndtert etter de normene og standardene som man må kunne forvente – og i henhold til den standarden selskapet har satt for seg selv.
Våre demokratiske institusjoner har også et krav på å få vite og derfor er denne høringen viktig selv om det pågår en etterforskning av VimpelCom.
Jeg kjenner saken kun gjennom det som er kjent i norske medier, spesielt Klassekampen fra i fjor høst og fremover og Dagens Næringsliv høsten 2012. I tillegg er jeg kjent med den korrespondansen som er åpent tilgjengelig mellom næringsdepartementet og Telenor.
Sakens kjerne er påståtte betalinger fra Vimpelcom til et Gibraltar-baserte selskap Takilant - et selskap som kobles til Usbekistans presidentdatter. De påståtte betalingene i størrelsesorden 600 millioner kroner er skjedd for å skaffe VimpelCom moblillisenser i landet. Den omstridte transaksjonen er altså ikke skjedd fra Telenor, men fra et selskap Telenor sitter som eier i.
Jeg vil for ordens skyld opplyse at Telenor har støttet TI Norges arbeid helt fra starten i 1999 både økonomisk og praktisk. Samarbeidet er regulert av en avtale som spesielt ivaretar TI Norges uavhengighet. Telenor har aldri forsøkt å påvirke TI Norges aktiviteter eller synspunkter.
--------------------------------------------------------------------
Denne innledning dekker fire hovedpunkter som alle er generelle i sin form, men valgt ut for dagens høring fordi de er relevante for problemstillingen som skal belyses.
Korrupsjonens konsekvenser og skadevirkninger
Risikovurdering og due diligence
Håndtering av påståtte/avdekkede hendelser
Forretningsetikk eller forretning og etikk?
Hensikten med disse punktene er også å formidle TIs normer for ansvarlig forretningsdrift og eierskap.
1. Korrupsjonens konsekvenser og skadevirkninger
I sin mest ekstreme form har vi sett at korrupsjon har ført til store opptøyer og bidratt til revolusjon i en del land. I nyere tid tenker jeg på den arabiske vår og ikke minst i Ukraina. Vi kjenner alle til de lidelser og problemer befolkningen i disse landene har og har hatt – demonstrantenes klageliste har vært lang og kompleks – blant annet dårlig styresett og brudd på menneskerettigheter – men øverst på deres klageliste har korrupsjon stått.
Korrupsjon som handler om å berike myndighetspersoner i et land, vil bidra til å befeste makten til disse myndighetspersonene. Dette er selvsagt mest alvorlig der hvor man ikke har demokrati fordi korrupte ledere ikke kan byttes ut ved valg – men også alvorlig fordi det vil ødelegge en mulig positiv utvikling i det aktuelle landet. Korrupsjon opprettholder fattigdom og hindrer velstandsutvikling.
Selskaper som opptrer korrupt i land med store utfordringer må være seg bevisst at det er dette de bidrar til. Slik opptreden er det TI arbeider mot og vår forventning er at selskaper som driver virksomhet i land med korrupsjonsutfordringer må være en del av løsningen og ikke en del av problemet.
2. Risikovurdering og due diligence
Når et selskap går inn i et nytt land og et nytt marked, enten direkte eller gjennom eierposter i partnere, bør man kunne forvente at det gjennomføres en risikovurdering og en due dilligence knyttet til faren for at det oppstår situasjoner der man enten kan bli avkrevd bestikkelser eller på annen måte bli bedt om å opptre antidemokratisk, i strid meg egne verdier eller mer universelle rettigheter.
Et startsted er selvfølgelig å se på forholdene i det landet man skal inn i. For Usbekistan sin del (og det er i selskap med en rekke andre land) vet vi at dette ikke er et demokrati og at styret er undertrykkende.
Det vil være naturlig å se på utfordringer knyttet til bransje: I vår verden kjenner vi til telekombransjen – som forbrukere – som nesten udelt positiv – men det er også en bransje som gir helt andre muligheter: telefonavlytting, blokkering av websider og sosiale medier, blokkering av sms-trafikk, overvåkning av politiske motstandere osv.
Man bør vurdere partneren og partnerens opprinnelsesland, i dette tilfellet Russland.
Og man må vurdere risiko knyttet til måten forskjellige transaksjoner blir gjennomført på.
Det er vel kjent i dag at å overføre penger til, eller via et skatteparadis, er en opplagt metode for å skjule korrupsjon.
I denne saken lyser med andre ord alle varsellampene.
Det er naturlig å knytte disse punktene opp mot TIs anbefalinger slik de kommer til uttrykk i «Business Principles for Countering Bribery» (BPCB) - TIs grunnleggende råd om antikorrupsjon til næringslivet som først ble utgitt i 2003. Den nyeste oppdateringen av BPCB er fra 2013. TI Norges anbefalinger til næringslivet omhandles i "Beskytt din virksomhet! - Håndbok i antikorrupsjon for norsk næringsliv", opprinnelig utgitt i 2009 og oppdatert i 2014.
TIs BPCB og TI Norges håndbok gir klare anbefalinger om risikostyring og tiltak mot korrupsjon i forhold til forretningspartnere samt deleide selskaper og fellesforetak. Det er helt klart behov for omfattende antikorrupsjonstiltak når Telenors forretningspartner er fra Russland, som rangeres på 136. plass av 175 land i TIs korrupsjonsindeks, og når saken gjelder Vimpelcoms forretninger i Usbekistan, som rangeres på 166. plass.
Anbefalingene beskriver hva et godt antikorrupsjonsprogram bør omfatte, deriblant "due diligence"-undersøkelser av forretningspartnere, samt risikoanalyse av forretningspartnere og markeder/land. Ut fra slike analyser kan selskaper beslutte ikke å involvere seg med forretningspartnere eller ikke å gå inn i markeder hvis korrupsjonsrisikoen er for stor. Alternativt kan man inngå forretningssamarbeid og gå inn i markeder, men da med nødvendige tiltak for å redusere korrupsjonsrisikoen.
Et grunnleggende spørsmål må være: Hvilken risikovurdering ble gjort og hva var utfallet av denne?
3. Håndtering av påståtte/avdekkede hendelser
Et kinkig spørsmål som ikke alltid er lett å besvare er om selskaper bør holde seg unna land med store korrupsjonsutfordringer. TIs grunnholdning er at det bør man ikke – men man bør ta mål av seg til å være en del av løsningen på korrupsjonsutfordringene og ikke en del av problemet.
Anbefalingene omfatter videre hvordan man håndterer korrupsjonsrisiko i deleide selskaper og fellesforetak. Eierselskapets antikorrupsjonsprogram bør implementeres uavkortet i slike enheter hvis man har effektiv kontroll. Hvis eierselskapet ikke har effektiv kontroll over den deleide enheten, men har en vesentlig eierandel, bør man bruke sin innflytelse til å påvirke innføring av et antikorrupsjonsprogram tilsvarende sitt eget.
Eierselskapet bør følge opp den deleide enheten på en måte som er proporsjonal i forhold til eierinteressens vesentlighet og graden av korrupsjonsrisiko. Dette kan omfatte bokettersyn og revisjoner. Hvis antikorrupsjonsprogrammet til den deleide enheten har mangelfullt innhold eller er mangelfullt implementert, bør eierselskapet kreve korrigerende tiltak gjennom det deleide selskapets styrende organer. Hvis påvirkning ikke nytter og hvis avvikene er uakseptable, bør eierselskapet trekke seg ut av den deleide enheten.
Med tanke på at det er gått over to år siden DN startet det som skulle bli en hel serie med artikler om VimpelComs forretninger i Usbekistan, er det vanskelig å forstå at selskapet ikke har kommet ut med mer informasjon og staten, som indirekte eier, har krevet mer. Igjen – som vi har sett i flere korrupsjonssaker de siste årene - er det faktisk media som «driver saken» fremover, noe som er et tankekors i seg selv.
4. Forretningsetikk eller forretning og etikk?
TI Norge har i to undersøkelser (2009 og 2013) vurdert antikorrupsjonsprogrammer til de største selskapene notert på Oslo Børs, ut fra hva selskapene selv har offentliggjort av innhold i disse. I 2009-undersøkelsen var Telenor blant de beste. I 2013-undersøkelsen var Telenor best, sammen med Statoil.
TI Norge har sjekket om de viktigste elementene som hører hjemme i et antikorrupsjonsprogram er tilstede, men har ikke analysert kvaliteten eller tilstrekkeligheten av Telenors program i detalj. TI Norge har ingen oppfatning av hvor godt programmet er innarbeidet i selskapet.
Med andre ord; det er ikke noe å si på antikorrupsjonsprogrammer og etiske forpliktelser i Telenor (vi har ikke vurdert VimpelComs programmer). Det er derfor på sin plass å spørre om de ansatte som arbeider med disse problemstillingene og som skal sørge for utrulling i organisasjonen virkelig har en plass rundt bordet, om de har noen reell innflytelse på forretningsvurderingene som gjøres og beslutninger som tas.
TI har etter hvert erfart at det ikke mangler på gode antikorrupsjonsprogrammer, men at det ofte skorter på etterlevelsen.
Fine ord blir ikke alltid omsatt i praksis og dette er en lite holdbar situasjon som kan bidra til å svekke tilliten, både til selskapene og til markedene de opererer i.