Fortsatt store utfordringer for sivilsamfunnet i Russland
Det russiske sivilsamfunnet har svært dårlige vilkår i kjølvannet av den såkalte Foreign Agents Law fra 2012. Denne pålegger alle NGO'er som mottar støtte fra utlandet å registrere seg hos myndighetene som utenlandske påvirkningsagenter. Nytt av året er en endring i lovverket som lar Justisdepartementet selv avgjøre hvilke organisasjoner som skal registreres, uten at disse får anledning til uttale seg eller protestere.
De første som ble registrert mot sin vilje var Association Golos, en organisasjon som driver valgovervåking i Russland. Etter å ha tapt i flere rettsinnstanser har nå en domstol i Moskva dømt i deres favør og uttalt at Justisdepartementet gjorde en feil da de registrerte organisasjonen i juni. Golos fikk The Sakharov Freedom Award i 2012, men avslo å motta 10 000 dollar i prispenger. Dette var avgjørende for at de fikk medhold i retten.
Dommen blir sett på som en seier for sivilsamfunnet i Russland, selv om Golos faktisk måtte avstå fra en stor sum penger for å unngå registrering. Les mer om saken her.
Konstitusjonell, men et brudd på menneskerettighetene
Flere organisasjoner har utfordret Foreign Agents-loven uten hell. Den russiske konstitusjonsdomstolen har i en kjennelse sagt at loven ikke er i strid med konstitusjonen. I et Policy Paper, Russia’s Foreign Agent law: Violating human rights and attacking civil society, der den norske Helsingforskomiteen vurderer loven opp mot Russlands forpliktelser i forhold til internasjonale menneskerettigheter, er imidlertid konklusjonen at loven er et klart brudd på disse.
Sivilsamfunnet har fått seg en knekk
Også den russsik-amerikanske forfatteren Marsha Gessen, som er i Norge akkurat nå for å lansere boken "Ord kan knuse betong", er tydelig på at utviklingen i Russland går i feil retning. Hun mener sivilsamfunnet og organisasjonene har fått seg en knekk, og tror den politiske protestbevegelsen som vokste frem i desember 2011, ikke kommer til å reise seg igjen.
– Putin har skapt en situasjon der verden utenfor er en trussel mot Russland, og da trenger landet nettopp en sterk mann som ham. Russlands innblanding i Ukraina var derfor opportunistisk, hevder Gessen. – Det skumle er at han må opprettholde en slik trussel for fortsatt å kunne være i posisjon, sier hun i et intervju på NRK sine hjemmesider.
Gessen mener vesten gjør en feil ved å innføre sanksjoner mot Russland i et rolig tempo, og mener det eneste som kan ha effekt er et klart brudd med landet og et tydelig signal om at vesten ikke aksepterer Russlands oppførsel for eksempel i Ukraina.
Ikke alle deler Gessens syn. I en reaksjon på hennes uttalelser sier NUPI-forskeren Julie Wilhelmsen til Dagbladet at vestens demonisering av Putin gjør det vanskelig å finne en konstruktiv vei fremover.