Ønsker dialog mellom Transparency International og finansbransjen

- Norsk bank og finans må være våkne når det gjelder korrupsjon og hvitvasking, mener Finans Norges administrerende direktør Idar Kreutzer. I samtale med generalsekretær Guro Slettemark i Transparency International Norge diskuterer han blant annet hvordan rapporten "Åpenhet i selskapsrapporteringen" kan øke bevisstheten og redusere risikoen.

Medlemsorganisasjonen Transparency Internasjonal Norge lanserte på slutten av fjoråret rapporten "Åpenhet i selskapsrapporteringen". Der ble de 50 største selskapene på Oslo børs vurdert i forhold til informasjon de selv hadde publisert om virksomhetens antikorrupsjonsprogrammer, organisatoriske opplysninger og land-for-land-rapportering.

Rapporten er gjennomført i samarbeid med KLP og benytter en metodikk som er utviklet og brukt av Transparency International sitt sekretariat i Berlin. (Henvise/lenke til den internasjonale rapporten.)

Kreutzer Fra finansbransjens perspektiv er korrupsjon en alvorlig trussel  rett og slett fordi den forstyrrer et velfungerende marked. Det er særlig to måter dette skjer på. For det første hindrer korrupsjonen en sunn økonomisk utvikling. Land med for eksempel store oljeressurser, men også utstrakt korrupsjon, er eksempler på dette, når en liten elite blir søkkrike, mens folket er fattige. For det andre påvirker korrupsjonen allokeringen av ressurser, og faren er stor for at penger og andre verdier ikke ender opp der de gjør mest nytte for seg.

Banker og investorer er avhengig av å kunne beregne den reelle risikoen knyttet til en investering. Vi ønsker riktige beslutninger. Velfungerende markeder er ikke "nice to have" i denne sammenhengen, men en nødvendig forutsetning for å kunne operere i et land eller en sektor.

Slettemark Det er mitt inntrykk at det er lett for en del norske finansinstitusjoner å tenke at vi er litt beskyttet mot alt som foregår der ute. Samtidig vet vi at det ble funnet Gaddafi-penger i norske banker og at rike grekere setter sine verdier, som godt kan være et resultat av skatteunndragelse, på kontoer i Norge. Trenger bransjen en påminnelse om at korrupsjon også handler om skjult eierskap, om land-for-land-rapportering og ikke minst åpenhet?

Kreutzer Jeg tror alle skjønner hva den grå konvolutten er for noe. Utfordringen, også for våre medlemmer, er nok i større grad de sakene som befinner seg i grenseland, som man kanskje ikke engang satte spørsmålstegn ved for ti år siden. Da er det viktig å ha kunnskapen, beredskapen, holdninger og verktøy på plass.

Og så er Transparency-navnet så bra, det er jo nettopp det alt handler om. Med åpenhet på plass kan hvem som helst etterprøve beslutninger, få innsikt i prosesser og gjøre seg opp sin egen mening om hvem som tjener på hva og hvor stor den reelle risikoen knyttet til en investering er.

På dette punktet føler jeg vi er på rett vei, selv om vi har et godt stykke igjen. Norske finansinstitusjoner begynner for eksempel å ta i bruk korrupsjon som et kriterium når de går inn i et land eller et marked. Da er verktøyene som Transparency International utvikler og gjør tilgjengelige, av stor betydning.

Slettemark Det juridiske perspektivet er viktig i denne sammenhengen, men faren, sett fra vårt ståsted, er at det utvikler seg en smutthullsetikk der alt som er innenfor er greit. Da trenger ikke virksomhetene lenger å tenke rundt sin rolle i et samfunnsperspektiv eller se på seg selv som en moralsk aktør, men utelukkende passe på at de krysser av i de rette boksene og ikke bryter loven. Viser rapporten et forbedringspotensial på dette området, for eksempel knyttet til åpenhet om eierskap og hvilke konsekvenser en konsekvent publisering av denne typen informasjon vil ha?

Kreutzer Jeg tror norsk finansnæring er preget av at de aller fleste opererer innenfor landets grenser og at få aktører driver internasjonalt. Men jeg tror du har rett i at potensialet for forbedringer absolutt er tilstede og at mye handler om kunnskap – og om gode verktøy. Eksemplene med Hellas og Gaddafi viser at vi for all del ikke må være naive og at disse variantene av korrupsjon og ulovlige pengestrømmer også angår oss.

Finans Norge ser særlig tre områder der det er viktig at både næringslivet, myndighetene sivilsamfunnsorganisasjoner jobber sammen. Den første handler om skatteparadiser og muligheten til å skjule verdier og å unndra skatt. Den andre er knyttet til hvitvasking av illegalt tjente penger, fra for eksempel narkotikahandel. Det tredje er den aktive korrupsjonen der penger eller andre goder benyttes for å oppnå fordeler. Vi må se disse i sammenheng, fordi et tiltak på ett område påvirker et annet. Det er for eksempel mektig når Statoil sier i fra på forhånd at de ønsker å være helt åpne og vil publisere alt. Det sender et signal til næringen og til forretningspartnere i hele verden.

Slettemark Transparency International Norge ønsker å være en konstruktiv, men tydelig, partner for næringslivet i utviklingen av verktøy, i opplæring og kunnskapsspredning og i arbeidet med å etablere holdninger. Og som en medlemsorganisasjon er vi avhengig av virksomheter som både opplever viktigheten av vårt arbeid og som ønsker å støtte den. Ser du et potensiale for dine medlemmer her?

Kreutzer Absolutt. Jeg tror vi er avhengige av en løpende dialog og diskusjon på dette området. Som Shell sin tidligere styreformann, Sir Mark Moody-Stuart sa for mange år siden i en kommentar til Sarbanes–Oxley-loven: Det er ikke mangel på regler som skaper korrupsjon. Han snakket i stedet om en "gradual distortion of corporate values".

Finans Norge jobber allerede aktivt med aktører som PST, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og Næringslivets Sikkerhetsråd og dere har også en plass rundt det bordet. For Finans Norges medlemmer kan medlemskap i Transparency International Norge være en måte å gjøre arbeidet i egen bedrift mer forpliktende. Men det handler også om aktiv risikohåndtering; etter å ha sett konsekvensene av de norske korrupsjonssakene som er rullet opp de siste månedene, er det neppe noen som er i tvil om kostnadene, både økonomisk og omdømmemessig, knyttet til lavt bevissthetsnivå, mangel på verktøy og et utydelig verdigrunnlag i egen bedrift. En aktiv dialog og et samarbeid med Transparency International Norge er en fremoverlent måte å forholde seg til disse utfordringene på – både i egen virksomhet og gjennom kravene vi stiller til andre.