Korrupsjon og norske bistandsmidler

I masteren sin har Siw Slevigen undersøkt om UDs metode for risikovurdering og kontroll av bistandsmidler er tilstrekkelig. Funnene peker i motsatt retning, og Siw legger vekt på behovet for en mer systematisk tilnærming til risikovurdering for korrupsjon for norske bistandsmidler. Les intervjuet med Siw og hennes masteroppgave.

Hva skrev du masteroppgave om og hva var hovedfunnene?

Jeg undersøkte hvordan risikovurdering for korrupsjon gjøres for norske bistandsmidler som tildeles fra Utenriksdepartementet, og spesifikt hvordan dette håndteres for Ukraina som kasusstudie. Et eksempel på utfordringer som kan oppstå er at en tidligere leder for en statlig organisasjon tilknyttet et bistandsprosjekt forlot Ukraina i forbindelse med Majdan-revolusjonen i 2014. Da leiligheten hans ble undersøkt, fant myndighetene 41 kg gull og 5 millioner dollar i kontanter.

Norge har bevilget NOK 970 millioner i bistand til Ukraina i årene 2006-2017, et land med systemisk korrupsjon, der korrupsjonen gjennomsyrer alle områder i samfunnet. Risikovurdering for korrupsjon gjøres i stor grad av det enkelte bistandsprosjekt som mottar midler fra UD. Den mest utbredte beskrivelsen av risikovurdering for korrupsjon fra prosjektpartnere og kilder i UD var «magefølelse». Dette ble utdypet med varianter av «erfaring» og «å snakke med folk».

UD hadde omfattende informasjon og dokumentasjon fra flere kilder som tilsa at bistandsmidler til Ukraina ville kunne være utsatt for korrupsjon. Det har vært en økning i arbeidet med antikorrupsjon i UD fra 2006 og frem til i dag, særlig etter 2014. Likevel er UDs metode for risikovurdering og kontroll av bistandsmidler utilstrekkelig i forhold til de strenge kravene som ligger i UD egne retningslinjer for antikorrupsjon, samt norsk lovgivning.

Jeg konkluderer derfor med at det er behov for en mer systematisk tilnærming til risikovurdering for korrupsjon for norske bistandsmidler, og at ansvaret for dette ligger hos UD.

Hvorfor valgte du å skrive om korrupsjon?
Korrupsjon er et ungt, men viktig fagfelt. I Ukraina sier de «Russland er det nest største problemet vi har. Korrupsjon er det største.» For det første forsvinner store summer i svinn til korrupsjon, noe som merkes godt i et fattig land som Ukraina. Men like viktig er det at korrupsjon forvrenger beslutninger og beslutningsgrunnlag, som påvirker politisk og demokratisk utvikling. Hvordan skal den yngre generasjonen, som ønsker endring, få til utvikling hvis beslutningsprosessene er korrumpert?

Kombinasjon av fagene korrupsjon, revisjon og big data gjorde at jeg ble spesielt interessert i digitalisering av rapportering i bistand, hvordan dette gjøres i dag, og hvilke utfordringer som oppstår når digitalisering og systematisk kontroll mangler.

På en studietur til Ukraina i tilknytning til faget korrupsjon, ble det anslått at Norge ga rundt 200 millioner kroner i året i bistandsmidler til Ukraina. Jeg stilte meg spørsmålet «hvordan håndterer UD korrupsjonsrisiko når de skal kanalisere en så stor pengemengde inn i et land med så store utfordringer med korrupsjon?». Etter samtaler med professor Tina Søreide skjønte jeg at dette var en interessant problemstilling for en masteroppgave.

Hva er de beste tipsene du kan gi til studenter som skal skrive masteroppgave generelt, og til de som vurderer å skrive om korrupsjon spesielt?
Jeg valgte et vanskelig forskningsspørsmål og tema fordi spørsmålet «hvordan» er vanskeligere å besvare i en masteroppgave enn å stille en hypotese som kan avkreftes eller ikke. Så det første tipset er å velge et forskningsspørsmål som enkelt sagt kan besvares med ja eller nei. Hva er effekten av X på Y? Det vil styre hvordan du jobber med oppgaven videre, og vil bidra til å snevre fokus for litteratur og metode. Det er viktig for en masteroppgave, ellers bruker du for mye tid på å avgrense og finne ut hva som er aller mest relevant.

Jeg ble frustrert av at det ikke var mulig å løse problemstillingen med en slik kvantitativ tilnærming som jeg ønsket da jeg startet på masteroppgaven. Jeg brukte for mye tid på å prøve å få det til, selv om datatilgang gjorde at det ikke var mulig. Ikke prøv å tvinge dataene til å løse noe de ikke kan.

Vær forberedt på at all forskning ikke er god forskning og at du trolig må skrive om teori og litteratur flere ganger. Det kan være frustrerende å få oversikt som masterstudent som ikke har tiårs erfaring med fagfeltet, men her er veileder en god sparringspartner. Ikke vær redd for å stille spørsmål.

Har temaet for masteroppgaven gitt mersmak, og gjort at du har fordypet dere mer i temaet korrupsjon?

Jeg vurderte å søke stipendiat i digital revisjon. Jeg er særlig interessert i å undersøke hvordan utviklingen i digitalisering av revisjon, og big data, der alle bilag undersøkes og understøttes av flere kilder til informasjon, kan bidra til å forebygge og avdekke korrupsjon.

Da jeg skulle skrive masteroppgave sto det mellom to tema: korrupsjon og atferdsøkonomi knyttet til forbrukslån og kreditt.

Den alternative oppgaven ville undersøkt hvordan forbrukere som tar opp forbrukslån vurderer rente og kostnad før de tar opp lånet. Jeg er nysgjerrig på hvorvidt forbrukere er klar over hvor dyrt det er, hvordan de vurderer forskjellige renter opp mot hverandre, og om de ville endret beslutningen sin dersom de hadde bedre informasjon om kostnaden på forhånd.

Nå har personlig økonomi vunnet frem. Jeg har startet egen bedrift med nettkurs om personlig økonomi, Aldri mer inkasso. Derfor har jeg ikke fordypet meg mer i korrupsjon på nåværende tidspunkt, men det kan godt være at jeg kommer tilbake til fagfeltet senere.

For meg er det viktigste at jobben jeg har kan gjøre en forskjell, slik at noen kan få det bedre.

Er det emner innenfor feltet dere skrev om som du kunne tipse andre å skrive om?
Hvordan robotisering og digitalisering i revisjon kan brukes i kontroll av bistandsmidler, er et svært interessant tema. Slik det er nå, skjer fortsatt mye av søknads- og kontrollarbeidet manuelt. Saksbehandlere leser regnskap og rapporter manuelt og skal prøve å finne avvik. Det er en krevende oppgave som tar mye tid og ikke nødvendigvis fanger opp avvik.

Masteroppgaven hennes kan leses her.

Forrige
Forrige

Korrupsjonsindeksen

Neste
Neste

Tipshefte for journalister og redaksjoner