Overraskende funn i masteroppgave

Ole Andreas Øverland og Knut Are Skjong ved NHH har skrevet masteroppgave om hva som skjer med selskaper som blir sanksjonert for brudd på amerikansk antikorrupsjonslovgivning (FCPA). Oppgaven ble bedømt til karakteren A, og TI Norge har intervjuet studentene, og de forteller bl.a at de ble overrasket over sine funn.

Hva skrev dere masteroppgave om, og hva var hovedfunnene?

Oppgaven vår undersøkte de finansielle prestasjonene til selskaper som har blitt tatt for brudd på den amerikanske antikorrupsjonslovgivningen Foreign Corrupt Practices Act (FCPA). FCPA forbyr korrupsjon i utlandet, altså utenfor USA. Forskningsspørsmålet vårt var «har selskaper bedre lønnsomhet mens de bedriver korrupsjon i utlandet, og endrer deres prestasjoner seg som følge av å bli sanksjonert?» Vi undersøkte dette empirisk ved hjelp av regresjonsanalyser med faste effekter.

Funnene våre var ganske overraskende, synes vi.

I periodene selskaper var involvert i korrupsjon var de i gjennomsnitt mindre lønnsomme enn ellers, alt annet likt. Korrupsjonen lønner seg altså tilsynelatende ikke, selv om den ennå ikke er avslørt. I oppgaven presenterer vi flere mulige forklaringer på dette funnet. En mulig forklaring kan være omvendt kausalitet – det kan være at selskaper som har lønnsomhet under normalen lettere blir fristet eller presset til å begå korrupsjon. En annen faktor som kan bidra til det observerte resultatet er at korrupsjonen i en del tilfeller blir begått som respons på utpressing, og dermed utgjør en ren utgiftspost relativt til om selskapet kunne operert uhindret.

I perioden etter at korrupsjonen er avsluttet finner vi at lønnsomheten beveger seg tilbake mot normalen. Dette inkluderer også tiden etter at lovbruddene er blitt offentlig kjent, og selskapene er sanksjonert. Det ser dermed ut til at å bli tatt for korrupsjon ikke har signifikante negative virkninger for selskapene, utover boten de typisk blir ilagt. Vi observerer ikke tegn til noen «indirekte straff» i form av dårligere salg som følge av et forverret rykte eller lignende.

Hvorfor valgte dere å skrive om korrupsjon?
 

Vi har begge lenge vært interesserte i økonomisk kriminalitet generelt og korrupsjon spesielt. På grunn av denne interessen tok vi våren 2017 et fag på NHH kalt «Corruption – Incentives, Disclosure and Liability» undervist av Tina Søreide, som senere ble veileder for oppgaven vår. I forbindelse med faget fikk vi være med på en studietur til Kiev i Ukraina, hvor vi fikk et enda nærmere forhold til konsekvensene korrupsjon kan ha for et samfunn. Denne turen ble arrangert i samarbeid med Kiev-Mohyla-Akademiet og Transparency International. Siden vi ønsket å skrive masteroppgave om noe som interesserte oss, ble korrupsjon dermed et naturlig valg.

Hva er de beste tipsene dere kan gi til studenter som skal skrive masteroppgave generelt, og til de som vurderer å skrive om korrupsjon spesielt?

Vi tror først og fremst det er viktig å skrive om noe man interesserer seg for. Når man skal sitte med ett enkelt tema så lenge kan det ikke være et rent pliktløp, da blir man lei lenge før levering, og resultatet blir dårligere. Av samme grunn bør man, dersom man skriver sammen med noen, gjøre det med noen man tåler å tilbringe nesten hver dag med i et halvt eller helt år. Vi har kjent hverandre siden begynnelsen av studiet, og visste at det kom til å bli uproblematisk for vår del. Videre tror vi det er viktig å kjenne sine styrker rent metodisk. Vi er begge mer komfortable med statistisk metodikk enn kvalitative metoder som intervjuer eller lignende, så gikk vi for å skrive en oppgave hvor mye var bygd på statistikk.

Når det gjelder korrupsjon er kanskje vårt beste tips å opparbeide seg en størst mulig forståelse av fenomenet, og hva som gjør korrupsjon forskjellig fra andre typer økonomisk kriminalitet. I de første utkastene våre av teoridelen kom ikke dette godt nok frem, og vi fikk tydelig beskjed fra veileder om at vi hadde en jobb å gjøre der. Vi skrev om teoridelen nesten fra bunnen av flere ganger, men det var verdt det da vi kunne bruke teorien til å belyse resultatene våre mye bedre enn vi ellers kunne gjort.

Har temaet for masteroppgaven gitt mersmak, og gjort at dere har fordypet dere mer i temaet korrupsjon?

Ole har blant annet holdt en presentasjon på arbeidsplassen om korrupsjon og om relevante lover og reguleringer. Som ansatt i et stort selskap er det merkbart at det er mange standarder og rapporteringskrav man skal overholde, og da er det nyttig å kunne noe om hva regelverkene går ut på, og ikke minst hvorfor de er der.

Det har også vært snakk om at vi skal være medforfattere for en artikkel veileder Tina Søreide planlegger å skrive om emnet, men det er fortsatt på planleggingsstadiet.

Ellers prøver vi å holde oss oppdaterte på korrupsjonsrelaterte nyheter og hendelser i mye større grad enn før vi skrev oppgaven.

Er det emner innenfor feltet dere skrev om som dere kunne tipse andre å skrive om?

Vi tror det kunne vært interessant å gjøre en mer kvalitativ studie der man for eksempel intervjuer ansatte fra selskaper som har blitt sanksjonert for brudd på FCPA. Flere store norske selskaper har vært involvert i rettslige prosesser knyttet til korrupsjonssaker, og det ville vært interessant å få vite mer om hvordan disse sakene påvirker organisasjonene fra et bredere perspektiv enn det rent finansielle.

Man kan også gå mer i dybden på andre deler av selskapers finanser, for å se om det finnes effekter på annet enn lønnsomhet som vi ikke har klart å avdekke. Dersom man klarer å finne «spissere» nøkkeltall eller variabler å observere, kan det tenkes at man ville klart å identifisere effekter som ikke er synlige i våre resultater.

Denne spennende masteroppgaven kan leses her