Turistguider med returprovisjon - korrupsjon?

Sigmund Oseland

Espen Aalerud

I deler av norsk reiseliv praktiseres en ordning med returprovisjoner. Turistene geleides til butikker som gir guidene provisjon av omsetningen. Espen Aalerud og Sigmund Oseland beskriver i sin masteroppgave ved NHH Norges Handelshøyskole hvordan denne praksisen fungerer. De har analysert hvordan markedet påvirkes av slike returprovisjonsavtaler og drøfter også lovligheten av praksisen, om det kan betraktes som korrupsjon og argumenterer for en tydeligere lovregulering på området. TI Norge har intervjuet dem.

Hva skrev dere masteroppgave om og hva var hovedfunnene?

Vi skrev om returprovisjonsavtaler i den norske turistnæringen. Oppgaven ser på hvorfor norske turistbutikker inngår returprovisjonsavtaler med turistguider, hvordan bruken av returprovisjonsavtaler påvirker konkurrenter og turister, og om det er behov for ytterligere regulering av denne praksisen. Disse temaene belyses med en gjennomgang av litteratur og lovverk, anvendelse av økonomisk teori, og med å intervjue utvalgte bransjeaktører og jurister.

Returprovisjonsavtaler kan åpne opp for en ny finansiering av turisme ved at reiseselskaper tilbyr billigere turreiser mot å få provisjon på turistenes kjøp av varer. I litteraturen er praksisen i turistnæringen noe belyst, men litteraturen konsentrerer seg rundt finans- og helsetjenester. Her kommer det frem at returprovisjoner kan være en effektiv finansieringsmetode, gitt at agenten eller mellommannen bryr seg om konsumentene.

Med utgangspunkt i en frikonkurransemodell bidrar vi til å utvikle litteraturen, og vi viser at returprovisjonsavtaler i turistnæringen kan være et alternativ til fast pris på turreise. Imidlertid vil begrensninger i antall returprovisjonsavtaler mellom turistbutikker og turistguider forårsake et effektivitetstap. Størrelsen på tapet vil, i tillegg til antall avtaleinngåelser, også avhenge av elastisiteten i tilbud og etterspørsel. Med en spillteoretisk modell vises effektene valgalternativene returprovisjon og ikke returprovisjoner har på turistbutikkene. Gjennom forhandlingsteori belyses det nærmere hvorfor enkelte turistbutikker inngår returprovisjonsavtaler, mens andre ikke gjør det.

Intervju av turistbutikker indikerer at fortjenestemarginer, alternativkostnader og lokalisering er viktige faktorer for om butikker velger å inngå returprovisjonsavtaler. Det er også tegn på at det er ulik kunnskap mellom aktører i forståelsen av lovverket, fra å tro at den er lovlig til ulovlig eller at de er usikre. En gjennomgang av lovverket og intervju av jurister, viser at det beror på en rekke momenter om denne praksisen er i strid med lovverket, noe som gjør at regelverket kan være vanskelig å forholde seg. Dette kan videre føre til at noen velger å ikke inngå slike avtaler, noe som igjen fører til at disse ikke får tilgang til returprovisjonskunder.

Risikoen for at turistene får høyere priser samt begrenset tilgang til markedene, og at turistbutikkene får begrenset tilgang til turister tilsier at praksisen med returprovisjonsavtaler bør reguleres. Vår anbefaling er derfor å forby praksisen, slik at turistene og turistbutikkene beskyttes mot de overnevnte faktorene.

Hvorfor valgte dere å skrive om korrupsjon?

Vi var begge interessert i å skrive om noe innenfor det etiske spekteret. Espen har lenge vært interessert i økonomisk kriminalitet, mens Sigmund har interesse for skatteøkonomi. At valget landet på returprovisjonsavtaler var egentlig flaks. Vår veileder mottok et tips fra en aktør i reiselivsbransjen om praksisen med returprovisjonsavtaler og videreformidlet dette til oss. I samtaler med aktøren og gjennom søk på internett, ble begreper som korrupsjon, konkurransevridning og skatteunndragelse nevnt. Det fanget vår interesse for teamet.

Hva er de beste tipsene dere kan gi til studenter som skal skrive masteroppgave generelt, og til de som vurderer å skrive om korrupsjon spesielt?

Det å skrive masteroppgave er en krevende prosess. Vi anbefaler å skrive om noe som interesserer deg. Bruk god tid på dette, og drøft gjerne med veileder. Selvdisiplin er viktig underveis i skrivingen. Lag gode tidsplaner som du må forholde deg til!

En utfordring for oss var å komme i kontakt med turistbutikker som hadde inngått returprovisjonsavtaler. Flere uttrykte at de ikke ønsket å la seg intervjue. Dette opplevdes som frustrerende. I situasjoner som dette anbefaler vi å se etter alternativer. Kan du løse problemstillingen ved hjelp av andre metodiske tilnærminger?

Har temaet for masteroppgaven gitt mersmak, og gjort at dere har fordypet dere mer i temaet korrupsjon?

Espen hadde i forkant av masteroppgaven tatt et kurs i antikorrupsjon ved Norges Handelshøyskole (NHH), og var sikker på at han ville skrive om noe innenfor dette feltet. Oppgaven har likevel gitt mersmak for å jobbe med antikorrupsjon, og han begynner nå på videre studier relatert til dette teamet. Sigmund skal til høsten ta ettårig master i regnskap og revisjon ved NHH. Som revisor er det viktig å være klar over risikoen for korrupsjon i bedrifter, så han ser ikke bort fra at det kan bli mer fordypning i temaet ved en senere anledning.

Er det emner innenfor feltet dere skrev om som dere kunne tipse andre å skrive om?

Det ville vært interessant å kartlegge turistguidene mer. Hvilke momenter legges til grunn ved tilbud av returprovisjonsavtaler? Dette, sammen med vår studie, vil kunne belyse de mekanismene som ligger bak tilbud og etterspørsel, og forklare hvordan likevekten i markedet bestemmes. Hvordan opplever turister denne praksisen? Er turister klar over at enkelte turistguider mottar returprovisjoner?

Les masteroppgaven her