Stortingsmelding om fremtidsrettet utviklingspolitikk i lys av FNs bærekraftsmål: Innspill fra Transparency International Norge

Korrupsjon er ødeleggende for økonomisk og sosial utvikling og den undergraver rettferdig fordeling. Problemet eksisterer i alle land, sektorer og nivå, og skadevirkningene er størst for verdens fattige og land som er preget av konflikt og dårlig styring. Transparency Internationals Corruption Perception Index illustrerer utbredelsen av problemet.

FNs bærekraftsmål har nå blitt en viktig referanse for globale utviklingsspørsmål, og arbeidet mot korrupsjon har blitt løftet opp som tverrgående bærekraftmål (mål 16). Det reflekterer en erkjennelse av sammenhengen mellom fattigdom og korrupsjon, og en forpliktelse til å gjøre noe med det.

I anledning ettårsdagen for bærekraftsmålene har TI forsøkt å tallfeste hvordan korrupsjonsnivået påvirker fattigdom, jenters utdanning, tilgang til sanitære forhold, barnedødlighet, mødredødlighet. http://www.huffingtonpost.com/josa-ugaz/ending-corruption-will-he_b_12154766.html. Tallene viser hvorfor antikorrupsjonspolitikken og utviklingspolitikken må samstemmes for å komme i mål.

Arbeidet for godt styresett må derfor stå sentralt i den norske utviklingspolitikken og Norge bør fortsette å ha ambisjonen om å være en «spydspiss i kampen mot korrupsjon».

I den første rapporten om Norges oppfølging av FNs bærekraftsmål, vektlegges blant annet dette «Support to international governance and institution building to promote transparency and accountability, counteract corruption and capital flight, and consolidate the rule of law».

Vi håper dette engasjementet vil bli reflektert i Stortingsmeldingen med solid satsing på godt styresett.

Utviklingsmeldingen bør adressere kampen mot korrupsjon på tre måter:

1) Tematisk fokus på godt styresett, inkludert reformer for demokratisk deltakelse, politisk stabilitet, effektiv forvaltning, kontrollinstanser, rettsstatsprinsipper og kontroll med korrupsjon. Videre er Panama-dokumentene en påminnelse om å fortsette arbeidet for åpenhet om pengestrømmer og bekjempe hemmelighold i skatteparadiser.

2) Måten norsk bistand forvaltes på med opprettholdelse av nulltoleranse for korrupsjon. I denne sammenheng kan det være nødvending å raffinere virkemidlene ytterligere for å hjelpe bistandsaktørene til å innrette sin virksomhet etter dette viktige kravet. Det bør settes inn mer ressurser på forebygging mot korrupsjon i organisasjonene og forvaltningen. Et større fokus på antikorrupsjon vil gi mer målrettet bistand til de som trenger det, og det vil bli mer bistand for pengene

3) Øke bevisstheten om risiko og forhindre korrumperende virkninger av det «humanitær-politiske kompleks» både i mottakerland og i Norge.