Har EU-medlemskapet redusert korrupsjon i Bulgaria?

johanne-smil1

Johanne Lie Tærum har skrevet master i statsvitenskap og leverte i høst oppgaven "EU Conditionality and Anti-Corruption. The case of Bulgaria and its incentive game". Hun tok for seg Bulgaria og undersøkte om EU har hatt betydning for utviklingen av landet som rettsstat og demokrati. Konklusjonen var, at det har EU ikke. For denne oppgaven fikk Tærum Våg å vite-prisen, som en fire masterstudenter ved SV-faktultetet i Oslo.

Hva skrev du masteroppgave om?
Masteroppgaven min omhandler i hvilken grad EU har utøvet kondisjonalitet for å bekjempe korrupsjon i ett av sine medlemsland. I korte trekk har kondisjonalitet vært EUs sterkeste verktøy for å påvirke reform og strukturelle endringer i sine kandidatland. Vanligvis opphører kondisjonaliteten når et land har blitt medlem, men for Bulgarias del, det tidligere kommunistiske landet som har vært medlem siden 2007, fortsatte presset fra EU også etter medlemskap. Grunnen til dette var landets store problemer med korrupsjon og organisert kriminalitet. Til tross for store ressurser fra EU sin side er korrupsjonsproblemet gjeldende som aldri før. Spørsmålet jeg stilte i oppgaven var derfor hvorfor dette er tilfelle, tatt i betraktning EUs intensive kamp og Bulgarias allerede lange medlemskap. Hvilke faktorer, være seg interne eller eksterne, påvirker det faktum at korrupsjon fortsatt er en stor del av det bulgarske samfunn.

Hvorfor valgte du å skrive om korrupsjon?
Jeg har i lang tid interessert meg for korrupsjonsproblematikk, dette var også temaet for bacheloroppgaven min i utviklingsstudier. For noen år siden var jeg praktikant på den norske ambassaden i Sofia, Bulgaria. Her ble jeg godt kjent med både folk og kultur, og ikke minst utfordringer som landet står ovenfor. Jeg valgte å belyse korrupsjon i Bulgaria fordi jeg undret hva som lå bak dette hverdagsproblemet. Hva var grunnen til at korrupsjon er så vanskelig å bekjempe der, når naboland som Polen er tilnærmet prakteksemplar på samme område. Jeg ønsket å fokusere både på Bulgarias situasjon óg på EUs tilnærming til anti-korrupsjonstiltak, for å finne ut hvor dette problemet hadde grobunn.

Hva er dine beste tips – til studenter som skal skrive masteroppgave generelt, og til de som vurderer å skrive om korrupsjon spesielt?
Mine beste tips til studenter som skal skrive masteroppgave er å ta utgangspunkt i noe man interesserer seg for. Bruk medstudenter, professorer og veilederen din for alt det er verdt i denne prosessen. Hva må til for at din masteroppgave skal utmerke seg? Lek gjerne med utradisjonelle innfallsvinkler og teorier. Om man ønsker å skrive om korrupsjon, vil utfordringen ofte ligge i å avgrense nok. Det er et omfattende tema å skrive om, samtidig som det strekker seg over mange ulike fagområder. Det er også mange forskjellige typer korrupsjon, så her bør man prøve å avgrense.

Har temaet for masteroppgaven din gitt mersmak, og gjort at du har fordypet deg mer i temaet korrupsjon?
Arbeidet med masteroppgaven har definitivt gitt mersmak for videre fordypning omkring samme tema. Jeg jobber nå med å korte ned og skrive om masteroppgaven til artikkelform og håper å kunne publisere denne i et internasjonalt tidsskrift. Jeg vil i fremtiden oppsøke stillinger hvor jeg kan ta i bruk kunnskapen fra arbeidet mitt og hvor jeg kan jobbe med korrupsjonsproblematikk.

Er det emner innenfor feltet du skrev om du kunne tipse andre å skrive om?
I den grad jeg kunne konkludere i oppgaven min, fant jeg at i Bulgaria (som i Russland ifølge andre forskere) finnes det et underliggende ”system” som styrer effektiviteten av for eksempel EU-initierte anti-korrupsjonstiltak. Dette er en tendens som man muligens kan finne i andre post-kommunistiske land også, og hvis ikke – hva er grunnen til dette?