Pressefrihetens dag 3. mai

I anledning pressefrihetens dag, 3. mai,  deler vi styreleders forord til TI Norges årsrapport:

Ved utgangen av 2021 kunne vi se konturene av at de omfattende tiltakene knyttet til pandemien var på vei ut og at vi kunne vende tilbake til et mer «normalt» samfunnsliv. Troen på det ble kortvarig, og nå står vi og resten av Europa og til dels verden overfor en av de største politiske krisene etter andre verdenskrig.

I krig er kampen og formidling av «sannheten» ofte nesten like viktig som selve krigen. Pressens rammer for å kunne formidle virkeligheten settes på store prøver. De involverte parter har selvsagt et sterkt ønske om å etablere definisjonsmakten gjennom å formidle informasjon til fordel for seg selv.

I den pågående konflikten i Ukraina er det åpenbart at pressefriheten for russiske medier har opphørt. Likeledes har pressefriheten for utenlandske medier til å utvirke uavhengig journalistikk i Russland også opphørt, med den konsekvens at mange utenlandske korrespondenter har forlatt landet. Sett fra russiske myndigheters side – er svekkelsen av kritisk og uavhengig journalistikk en forutsetning for krigføringen i Ukraina.

Situasjonen i Norge er heldigvis annerledes, med en uavhengig og fri presse. Likevel stilles det særlige krav til journalistisk arbeid under slike krevende og uoversiktlige situasjoner, til nettopp å være kritisk og uavhengig.

TI Norge arbeider målbevisst for å løfte oppmerksomheten mot korrupsjon og hvitvasking. Det er en tydelig sammenheng mellom utfordringene knyttet til hvitvasking og korrupsjon og presse- og ytringsfrihet. Vi ser dessverre tegn også i den vestlige verden til svekkelse av presse- og ytringsfriheten. Blant annet er dette kommet frem på Island etter avsløringene om maktmisbruk, korrupsjon og hvitvasking knyttet til forhold under finanskrisen og islandsk fiskeindustri.

For enkeltmennesker som åpent kritiserer maktmennesker, myndigheter eller større virksomheter kan belastningen oppfattes som så stor at de avstår. Skal ytringsfriheten være reell, må ikke frykten for konsekvenser av kritiske ytringer bli et reelt hinder. Da kan resultatet bli at ytringsfriheten ikke oppfyller sin viktige oppgave. Ved flere anledninger er det tatt til orde for «ytringsansvar» som visstnok skal medvirke til et bedre debattklima. Problemet er; hvem skal ha makten til å definere «ytringsansvar»? Lovverket gir klare rammene for ytringsfriheten. Vi er på feil vei om man ønsker å gjøre ytterligere innskrenkninger. Det vil svekke forutsetningene for mange viktige sivile organisasjoners arbeid, herunder også for TI Norge.

Reell presse- og ytringsfrihet er grunnleggende forutsetninger for å komme videre i kampen mot hvitvasking og korrupsjon.

Til slutt vil jeg få takke for meg etter seks år i styret i TI Norge, – en organisasjon som driver et arbeid innen et felt som vil fortsette å være særs viktig.

Tore Olaf Rimmereid
styreleder