Håndhevelsen av straffebestemmelsene mot korrupsjon må styrkes

Styreleders forord til årsrapporten for 2020

Korrupsjon motvirker kampen mot fattigdom, bekjempelse av ulikhet og stans av klimaendringene. Det undergraver offentlige institusjoner, fører offentlige midler på avveie, undergraver tillit og hindrer utvikling. Bare i løpet av de siste få årene er store og velrennomerte multinasjonale selskaper som Airbus, Ericsson, Halliburton og Rolls Roys tatt i systematisk og omfattende korrupsjon.

Å unngå korrupsjon er ikke bare spørsmål om samfunnsansvar og god selskapsstyring. Korrupsjon er kriminalitet, som vi vet at også selskaper som ellers fremstår som samfunnsstøtter er involvert i. Derfor er det nødvendig med effektiv strafferettslig forfølgning for å avdekke og straffe korrupsjon som begås av og på vegne av norske selskaper.

I denne sammenheng er funnene i Transparency Internationals rapport Exporting Corruption nedslående. Her avdekket TI at håndhevelsen av OECDs korrupsjonskonvensjon har sunket de siste årene. De fleste land har også liten åpenhet om dette, og publiserer ikke utfyllende informasjon om hvordan de håndhever korrupsjonsbestemmelser. Mangelfulle regler om tilgang på eierforhold vanskeliggjør arbeidet, og gjør det vanskeligere for det sivile samfunnet å føre kontroll med myndighetenes arbeid. En annen svakhet er at ofre for korrupsjon svært sjelden blir kompensert for den skaden de lider.

Også i Norge har håndhevelsen sunket. Norske myndigheter har et særlig ansvar for å bekjempe
korrupsjon begått av norske borgere og foretak i utlandet, selv om handlingen er begått i land
med en svakere, eller uklar/uoversiktlig korrupsjonslovgivning. Vi kan ikke med hånden på hjertet si at de har levd opp til dette ansvaret.

Straffeloven ble endret i fjor slik at det ikke lenger er et vilkår for å straffe korrupsjon i Norge at
handlingen også er straffbar eller kan strafforfølges i det landet der den er begått. Korrupsjon i
utlandet kan reise vanskelige tolknings- og bevisspørsmål, for eksempel knyttet til om en person
ansatt i et utenlandsk datterselskap, eventuelt en mer frittstående agent, skal anses å ha handlet på vegne av et norsk foretak. Det er viktig at norske foretak kan holdes strafferettslig ansvarlig også for handlinger begått på vegne av foretaket av utenlandske statsborgere.

Det er å håpe at ØKOKRIM og andre myndigheter med de nye reglene har fått mer effektive arbeidsbetingelser. Skal man lykkes i kampen mot korrupsjon må man snu trenden med synkende
håndhevelse av straffebestemmelsene mot korrupsjon.

Oslo, 14. april 2021
Hans Petter Graver
styreleder

 

Se revidert regnskap og årsrapport (2020) fra TI Norge under formelt