Masteroppgave: Hvordan identifisere og håndtere korrupsjonsrisiko i den nigerianske petroleumssektoren?

Andreas Håskjold og Andreas Kleiven ved NHH har skrevet masteroppgave om hvordan selskaper identifiserer og håndterer korrupsjonsrisiko i den nigerianske petroleumssektoren. De fant både forventede og uventede svar i løpet av studien forteller de i dette intervjuet.

Hva skrev dere masteroppgave om, og hva var hovedfunnene?

Vår oppgave utforsket hvordan selskaper identifiserer og håndterer korrupsjonsrisiko i den nigerianske petroleumssektoren. Vår mening er at tidligere studier ikke har sett på i hvilken grad det er praktisk mulig å anvende teori om risikohåndtering, særlig i utfordrende forretningsklima. Forskningsspørsmålene våre ble dermed «i hvilken grad er det mulig å identifisere og forhindre non-compliance og liknende utfordringer, i det nigerianske forretningsklima» og «hva er den vanlige handlingsplanen for ledelse, hvis og når de oppdager at deres selskap er involvert i slike utfordringer?».

Vi undersøkte dette ved å gjennomføre kvalitative intervjuer, med representanter fra selskaper som enten operer i Nigeria eller har operert der, men også representanter som har jobbet i landet og petroleumssektoren. Funnene våre har så blitt tolket i lys av cross-country data for risikofaktorer, antikorrupsjonsreguleringer fra Frankrike, Storbritannia og USA og beste praksis retningslinjer fra the Department of Justice in the United States.

Vi fant både forventede og uventede svar i løpet av studien.

Nigeria er av landene i regionen hvor det er vanskeligst å få innsikt i statlige budsjetter og dokumenter, samtidig som det er lav bruk av elektronisk deling av dokumenter. Dette gjør det dermed vanskeligere å identifisere risiko ved eksempelvis offentlige anskaffelser. Likevel fant vi at de vi snakket med i stor grad anvender egne verktøy og har gode systemer for kontinuerlig risikoavdekking. De mest sentrale faktorene er smålig korrupsjon gjennom ansatte, offentlige kontrakter for tildelinger og en utfordrende infrastruktur. Samtidig fant vi at selskaper i mindre grad anvender verktøy for å avdekke risikoholdninger til sine ansatte, eller risikoholdninger til eksterne partnere. Dette gjør det vanskeligere å identifisere under hvilke omgivelser de faktiske uetiske handlingene vil oppstå.

Selskaper synes å hovedsakelig anvende strategier som opptrening, avskrekking og retningslinjer for nulltoleranse for å forhindre intern non-compliance. Tidligere studier viser at intern kultur særlig i utfordrende forretningsklima, gjør det vanskeligere å ha verktøy som kan forhindre intern non-compliance. Dette er en konsekvens av manglende forståelse av etiske gråsoner. Ikke overraskende forhindrer selskaper hovedsakelig eksterne involveringer gjennom trening av tredjeparter og strengt regulerte kontrakter som begrenser alt samarbeid til «compliant activities». Vi fant videre at selskaper i mindre grad anvender provisjoner som et verktøy i tredjepartskontrakter. I intervjuene var de i større grad opptatt av risiko som kunne oppstå når provisjon ble anvendt, noe som var positivt overraskende. Til slutt viser det seg at selskapene har klare håndteringsplaner når tredjeparter bryter etterlevelse og involveres i uetiske handlinger.

Likevel var det viktigste funnet at aktørene er mindre villige til å drive offentlig informasjonsdeling av risikoidentifisering og håndtering, selv når transparens kan lede til en bredere felles etterlevelse i sektoren. Dette er i stor grad et resultat av at slik deling, ofte leder til avsløring av konkurransefordeler. Tender boards ble foreslått som et verktøy for å endre dette: sammensetting av aktører i sektoren, for å drive felles informasjonsdeling for identifisering og håndtering av korrupsjonsrisiko, hvor risiko ved deling av konkurransefordeler elimineres. Et annet foreslått verktøy var kryptovaluta (eller blockchain); for å anonymisere slik informasjonsdeling.

Hvorfor valgte dere å skrive om korrupsjon?

Våren 2018 tok vi faget kalt «Corruption – Incentives, Disclosure and Liability» undervist av Tina Søreide, ved NHH. I forbindelse med faget fikk vi være med på studietur til henholdsvis Kiev i Ukraina og Tbilisi i Georgia. Utbyttet av turen var stort og vi fikk et enda nærmere forhold til hvilke konsekvenser korrupsjon kan ha for en hel nasjon. Siden vi begge ønsket å skrive masteroppgave om noe som interesserte oss, ble korrupsjon dermed et naturlig valg. Samtidig var Tina som en fremragende fagperson, viktig å få som veileder, ettersom det er et felt hvor vi manglet erfaring. Vi hadde derfor begge oppsøkt Tina individuelt, for å undersøke muligheten til å skrive en oppgave under hennes fagfelt. Når vi oppdaget at dette var en felles interesse for oss og at vi ville være gode samarbeidspartnere, oppsøkte vi Tina sammen, hvor hun fremla hvilke områder hun fant mest relevante å undersøke.

Hva er de beste tipsene dere kan gi til studenter som skal skrive masteroppgave generelt, og til de som vurderer å skrive om korrupsjon spesielt?

Når man skal jobbe med kun en oppgave over et helt semester er det først og fremst viktig å velge et felt, hvor man er sikker på at nysgjerrigheten for å arbeide ikke blir borte. Gjerne at man sammen med veileder kommer frem til en liten gulrot ved arbeidet. For vår del så det lenge ut til at vi ville gjøre en tur til Nigeria, som en del av studiet, noe som dessverre falt bort midtveis i semesteret. Likevel var muligheten til å jobbe med en oppgave som vi fant å være samfunnsnyttig, viktig. Samtidig var nettverket som Tina kunne tilby underveis i arbeidet og hennes kompetanse, noe vi nøt godt av. Dette gjorde at vi etterkant sitter igjen med mye erfaring og lærdom som ikke er gitt under en masteroppgave. En veileder som er på tilbudssiden med tanke på hva vi ønsker å oppnå, men samtidig stiller klare forventninger og er ærlig, for at man skal ha fremgang i prosjektet. Vi gikk aldri tom for arbeidsoppgaver underveis i semesteret og kunne antakelig jobbet med studiet et semester til om det var mulig.

Av samme grunn er det viktig å ha en partner man kommer godt overens med. For vår del handlet det om at vi hadde mange felles interesser og at vi dermed kom godt overens utenfor det rent faglige arbeidet. Samtidig hadde vi ulike egenskaper som gjorde at vi utfylte hverandre godt.

Til sist er det viktig å utnytte de styrkene man har. Vi følte oss mer trygge med å kvalitativt analysere forretningsklima, i motsetning til å kvantitativt regne på risiko. Mens vi er inne på dette, sitter vi nok også igjen med en annen lærdom; kjenn dine begrensinger. I etterkant kunne vi nok fått mer igjen av oppgaven ved å tidligere avgrense feltet vi ønsket å undersøke. Ved å gjøre dette tidligere, kunne vi nok avdekket enda mer rundt risikofaktorene som vi fant mest relevante. Samtidig må man ha et tankesett om at oppgaven skal ha en slik rød tråd at man kontinuerlig skriver om alle oppgavens deler, etter hvert som arbeidet pågår, i stedet for at en blir ferdig med en og en del.

For en masteroppgave innenfor korrupsjon, er et viktig tips å anvende tiden i forkant av semesteret, eventuelt tidlig under begynnelsen av semesteret, til å opparbeide seg en grundig forståelse av tematikken. Korrupsjon og uetisk atferd er et bredt felt, og skal man ha kontakt med fagpersoner må man ha en dyptgående forståelse av ulike fenomener og samtidig ulike lovverk. Dette er viktig for det vi snakket om tidligere, angående å gjøre klare avgrensinger for hvilket felt oppgaven ønsker å avdekke. For vår del, skrev vi om teorien i oppgaven flere ganger for at vi skulle opplyse vårt faktiske område. Her var innspill fra veileder helt sentral. Teori og empirisk litteratur ble på mange måter en del av oppgaven som ikke var ferdig før vi skulle levere.

Dette krevde mest arbeid, men var likevel verdt det, ettersom vi sitter igjen med langt mer fra arbeidet enn man ellers ville gjort.

Har temaet for masteroppgaven gitt mersmak, og gjort at dere har fordypet dere mer i temaet korrupsjon?

Kleiven har spesielt et sterkt ønske om å jobbe videre med risikovurderinger i fremtiden. Gjerne i form av et eget selskap, hvor risikovurderinger av korrupsjon, men også miljømessige og sosial bærekraft skal være det sentrale momentet.

Som arbeidstaker etter studiet er det merkbart at det er mange standarder og rapporteringskrav man skal overholde, og da er det nyttig å kjenne til lovverk, og ikke minst hvorfor de er der. Samtidig har det gitt oss en sterk pekepinn hva angår viktigheten av integritet, ærlighet og unngåelse av etiske gråsoner.

Ellers er vi langt mer oppdaterte rundt korrupsjonsrelaterte nyheter og hendelser i større grad enn før vi skrev oppgaven. Når man har fått erfaring rundt feltet ser man slike nyheter i et nytt perspektiv. Man tenker ikke kun på at et selskap har gjort noe uetisk eller ulovlig, men også hvordan hendelsene oppstod og hvorfor de ikke ble oppdaget.

Er det emner innenfor feltet dere skrev om som dere kunne tipse andre å skrive om?

Etter vår mening kunne det vært interessant å utforske elementer fra vårt studie i andre jurisdiksjoner enn Nigeria og eventuelt et annerledes type forretningsklima. Samtidig kunne man også sett på hvordan situasjonen i Nigeria har endret seg over tid, ettersom det er et land hvor endring skjer raskt.

I lys av våre funn kunne en kvantitativ analyse av markedseffekter og konkurranse vært interessant. Samtidig kunne en undersøkt ulikheter i funn, ut ifra hvilket organisasjonsledd man befinner seg i (eks. Ledere, avdelingsledere, R&D, operasjonelt ansatte, etc.). Et fokus spesifikt på tredjeparter kunne vært interessant. De to sistnevnte kan være interessante for å analysere nærmere oppfatning av ansvarsforfølgelse og skyldspørsmålet.

Til slutt, hadde det vært spennende, om mulig, å se nærmere på effekten av foreslåtte verktøy for felles åpenhet i sektorene; Tender boards og blockchainteknologi.

Masteroppgaven til Håskjold og Kleiven finner du her