Korrupsjonsindeksen – CPI 2017 er lansert

Den 21. februar 2018 lanserte Transparency International for 23. år på rad Corruption Perception Index (CPI). Indeksen rangerer 180 land etter nivået på opplevd korrupsjon i offentlig sektor, basert på en rekke uavhengige datakilder om hvert land. På bakgrunn av de ulike datakildene regnes det ut en poengsum for hvert land der 0 poeng er dårligst og 100 er best (minst korrupsjon).

Årets indeks toppes av New Zealand etterfulgt av Danmark, og med Norge, Finland og Sveits på en delt tredjeplass (85 poeng). Både Sverige og Finland har falt fire poeng siden i fjor. Nederst på indeksen finner vi igjen Somalia, Sør-Sudan, Syria og Afghanistan.

Selv om Norge scorer høyt på indeksen, vet vi at korrupsjon og korrupt praksis forekommer i det norske samfunnet, sier generalsekretær Guro Slettemark i Transparency International Norge, og understreker at innsatsen mot korrupsjon må skje kontinuerlig og innenfor alle sektorer i samfunnet. Basert på saker som har vært behandlet i rettssystemet, ser vi at risikoen for korrupsjon er størst i skjæringsflaten mellom offentlig og privat sektor og for norske selskaper som har virksomhet i særlig korrupsjonsutsatte land legger hun til.

Betydningen av en fri presse og et fritt sivilsamfunn

Transparency International har sett nærmere på sammenhengen mellom korrupsjon og muligheten for aktivister, journalister og sivilsamfunnet til å uttale seg fritt. I store deler av verden ser vi at myndigheter slår hardt ned på både sivilsamfunn og media og innskrenker deres handlingsrom. Ikke overraskende ser man en klar sammenheng mellom land som beskytter den journalistiske friheten og som engasjerer sivilsamfunnsorganisasjoner i åpne dialoger, også scorer høyest på korrupsjonsindeksen. Og motsatt – der pressefriheten og befolkningens ytringsfrihet begrenses, scorer lavt. Vi ser dessverre en farlig utvikling der journalister i økende grad risikerer livet når de avdekker korrupsjon. Data fra organisasjonen Committee to Protect Journalists viser at nesten alle journalister som er drept siden 2012, kommer fra land med store korrupsjonsutfordringer. Det samme mønsteret gjentar seg for land der sivilsamfunnet opplever restriksjoner fra myndighetene som begrenser deres handlingsrom. Et godt eksempel er Ungarn, som de siste seks årene har falt med hele 10 poeng på indeksen.

Global og nasjonal innsats

I en tid der verden skal levere på FNs Bærekraftsmål (SDG), er korrupsjonsbekjempelse av vesentlig betydning for å oppnå disse målene. Dette gjelder også for Norge nasjonalt.  Mål nummer 16 adresserer kampen mot korrupsjon spesielt, men det er også en kjensgjerning at antikorrupsjon må anses som et tverrgående mål fordi man ikke vil kunne oppnå målet om f.eks. god helse og utdanning, dersom disse sektorene er utsatt for korrupsjon. Fordi den norske regjeringens utviklingspolitikk har prioritert helse og utdanning – spesielt for jenter og kvinner – må satsingen innen disse sektorene også ha fokus på godt styresett og antikorrupsjon.

Endringer over tid

Transparency International har publisert Korrupsjonsindeksen helt siden 1995. Fra ett år til et annet, er det sjelden å se store endringer for et enkelt land, men ser man på endringer over litt tid, er det noen interessante funn. I perioden 2012-2017 er det tre land som skiller seg positivt ut – nemlig Hellas, Hviterussland og Myanmar som har oppnådd hhv 12, 13 og 15 økning i poeng. En negativ utvikling ser man for Australia, Tyrkia og Syria som har falt med hhv 8, 9 og 12 poeng.

Lenke til indeksen, underlagsmateriale og mye mer finner du her