Hvordan avdekkes korrupsjon?

Mari Sognnæs Andresen har levert masteroppgave om avdekking og profil av korrupsjon ved University of Portsmouth i England. Mari forteller her hva hun har undersøkt og hvilke funn hun gjorde.

Hva skrev du masteroppgave om og hva var hovedfunnene?

Jeg studerte hvordan korrupsjonssaker som resulterte i domfellelse i England/Wales og i Norge ble avdekket. For å gjøre dette registrerte jeg karakteristikker for til sammen 121 saker som jeg fant gjennom mediesøk og jeg intervjuet mennesker som hadde vært involvert i å avsløre sakene. Det var stor spredning i størrelsen og kompleksiteten på sakene. Gjennomsnittbestikkelsen var £20 000 (ca 206 000 NOK) i England/Wales og £32 827 (ca 337 556 NOK) i Norge. Ansatte i offentlig administrasjon var i begge land den mest utbredte mottakeren av bestikkelser. Trenden var klarest i England/Wales der disse sakene utgjorde 67 prosent, i motsetning til 26 prosent av sakene i Norge. Så godt som alle personer som ble dømt for korrupsjon var menn (9 prosent kvinner i England/Wales, og én prosent i Norge).

Varsling var den mest utbredte årsaken til avdekking i England/Wales med 29 prosent av sakene, mens det var funnet å være kilden i 15 prosent av saken i Norge. Selvrapportering fra organisasjoner var den kilden som stod for den høyeste andelen av sakene i Norge, med 28 prosent, mens det utgjorde 14 prosent av saken i England/Wales. Et viktig forbehold for disse funnene er at analysen kan være upresis på grunn av begrensingene i hvilken type informasjon som er offentlig tilgjengelig, og forskjellene mellom landene kan være forårsaket av dette. Derfor kan for eksempel varslere ha vært kilden til flere saker enn det som fremgår av denne analysen.

Basert på intervjuene kunne jeg gjøre en mer dyptgående analyse av avdekkingsprosessen. Et viktig funn i begge landene var at avdekking av korrupsjon ofte er en kompleks prosess som involverer mange personer og det kan derfor være vanskelig å definere hvem som først avdekket saken. I mange saker ble saken faktisk avdekket av flere ulike personer. Et annet interessant funn fra intervjuene var at mange av sakene startet med en mistanke som ikke var spesifisert til korrupsjon, men mer i retning av ‘noe er galt’. Flertallet av de intervjuede varslerne opplevde at deres bekymring ikke ble tatt på alvor da de først rapporterte den. Flere av varslerne demonstrerte en imponerende utholdenhet i sin innsats for å eksponere misligheter og flere av dem satte sine karrierer på spill på grunn av dette.

Et av funnene mine, var at det i både England/Wales og Norge i snitt tar seks år fra saken avdekkes til domfellelse. Dette tilsier at etterforskning av korrupsjon er svært resurskrevende, og man bør vurdere om noen saker kan håndteres utenom straffesporet, for eksempel med gebyrer i de mindre alvorlige sakene. Dette forutsetter at man i første omgang oppnår en endring i kulturen, slik at flere saker avdekkes.

Hvorfor valgte du å skrive om korrupsjon?

De som taper på korrupsjon er alle de ærlig. Det er bedrifter som blir utkonkurrert av selskaper som betaler bestikkelser, pasienter som må kjøpe dyre medisiner fordi prisen skal dekke bestikkelser og trafikkofre som opplever å bli skadet av trafikanter som har betalt seg til kompetansebevis de ikke skulle ha hatt. Korrupsjon og annen økonomiske kriminalitet truer selve tilliten vi har i samfunnet og jeg synes derfor det står i en særstilling sammenlignet med annen kriminalitet. Til tross for dette synes jeg det er relativt få saker med korrupsjon som ender med domfellelse. Jeg ønsket å studere avdekking av sakene for å kunne gi noen råd om hva man kan gjøre for å avdekke flere saker.

Hva er de beste tipsene du kan gi til studenter som skal skrive masteroppgave generelt, og til de som vurderer å skrive om korrupsjon spesielt?

Jeg vil anbefale at du stresser deg selv ved å sett tidsfrister som du jobber hardt for å nå. Gjør du dette tidlig i prosessen, slipper du stress på slutten av prosessen. For meg var det viktig å komme raskt i gang med å gjøre det som krevde respons fra andre, slik som etisk godkjenning, intervjuavtaler og innhenting av data fra offentlige etater. Slike prosesser kan ta tid og det er synd om prosjektet ikke kan gjennomføres fordi du har for liten tid til å få tilbakemelding fra andre. Du må også regne med at noen ting tar lengre tid enn du forventer, så tidsplanene må ha rom for forsinkelser.

Skal du skrive om korrupsjon bør du være forberedt på at det er et veldig sensitivt tema for mange og det kan begrense hva du kan forvente å få til som forsker. Selv om mange selskaper er åpne om noen saker de har avdekket i egen organisasjon, opplevde jeg at alle selskapene jeg spurte takket nei til å delta i prosjektet. Jeg opplevde også at noen av de varslerne jeg intervjuet var skeptiske til meg og det tok derfor tid å bygge opp nok tillit til at de ville delta i studien. De fortalte meg at de på grunn av saken de hadde vært involvert i hadde fått en generell mistillit til samfunnet rundt seg og at det var årsaken til at de ikke stolte på meg med en gang.

Har temaet for masteroppgaven gitt mersmak, og gjort at du har fordypet dere mer i temaet korrupsjon?

Absolutt! Jeg jobber sammen med veilederen min om å publisere en artikkel basert på oppgaven og jeg leser med stor interesse pågående debatter om økt beskyttelse av varslere i Arbeidsmiljøloven. Selv om både England/Wales og Norge per i dag har lovverk som beskytter varslere, ser det ut til å være behov for en ytterligere styrking. Flere av dem jeg intervjuet løftet frem behov for et varslingsombud og for bedre beskyttelse av underleverandører som varsler om korrupsjon hos kunder.

Er det emner innenfor feltet du skrev om som du kunne tipse andre å skrive om?

Selskapers tilbøyelighet og ønske om å avdekke korrupsjon i egen organisasjon er veldig interessant tema som jeg ikke fikk studert i dybden. Studier av tiltak som kan bidra til å avdekke flere saker er også viktig, for eksempel å utrede hvordan ulike kulturer på en arbeidsplass enten bidrar til, eller motvirker avdekking av korrupsjon og andre misligheter.

Masteroppgaven kan leses her