Panama Papers – globale fluktbiler for økonomisk kriminalitet

Dette debattinnlegget sto på trykk i Aftenposten den 6. april 2016.

Av
Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i Tax Justice Network – Norge
Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge
John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge

Avsløringene #PanamaPapers er intet mindre enn et unikt innblikk i de globale fluktbilene til økonomisk kriminalitet. Et enormt omfang av anonyme selskaper er avdekket gjennom lekkasjene i advokatselskapet Mossack Fonseca. Disse selskapene har skjult skitne penger for terrorister, diktatorer, hvitvaskere og skatteunndragere fra hele verden. Dette er en skyggeverden vi lenge har ant og sett konturene av – men ikke før nå har vi kunnet se omfanget og studere detaljene.

Denne typen skjult eierskap som her avdekkes kan vi ikke lenger akseptere. Nå er det på tide med handling – og vi må starte i Norge. Vi krever nå en grundig granskning av hvordan norske banker og andre tjenesteytere kan kanalisere penger til skatteparadis – åpenbart helt uten kontroll eller oversyn fra politiske myndigheter og tilsynsorgan som Finanstilsynet. Vi må vite hvem som er egentlige eiere i selskaper og investeringer i Norge. Og det er på høy tid å trekke Oljefondets kontor ut av Luxemburg. Og det er på tide å ta debatten om statseide selskaper skal kunne bruke skatteparadiser i sin utenlandsvirksomhet.

Til tross for at verdens statsledere i samlet flokk har erklært kamp mot skatteparadis i en årrekke har skatteparadis som Panama åpenbart forblitt en trygg havn – trygt i skjul fra verdens brysomme myndigheter og medienes søkelys. Nå er det imidlertid mange i skatteparadis som er redde. Det er imidlertid ikke OECD eller Norges myndigheter de frykter – men varslere og lekkasjer som #SwissLeaks, #LuxLeaks og nå senest #PanamaPapers. Dette betyr at statenes innsats mot anonyme selskaper og finansielt hemmelighold ikke har vært bra nok.

Hvis de anonyme selskapene er fluktbilene – hva er så åstedene? Sporene fra Panama-selskapene kan trekkes til nesten hvert eneste land i hele verden. Narkotikapenger, penger fra korrupsjon, penger fra ulovlig våpenhandel og formuer skjult for skattemyndigheter har det til felles at de må skjules. Og skatteparadiser som Panama er spesialiserte på nettopp dette formålet. Bak de generiske navnene på stråselskaper finner vi diktatorer som bryter menneskerettigheter i stor skala, og bruker vold og brutalitet til å holde på makten og samtidig stjele statlige verdier i milliardklasssen. Vi finner våpenhandlere som bruker de anonyme selskapene til å omgå reguleringer og forverre konflikter og destabilisere regioner. Vi finner personer svartelistet for terror-tilknytning, politikere involverte i enorme korrupsjonsanklager samt et par flaue norske banker som selger tjenester til norske kunder som «kan brukes til å skjule formue og inntekt i utlandet».

Å jobbe mot skatteparadisenes tilretteleggelse av hemmelighold og skjulte forretningsaktiviteter føles ofte som å bokse etter skygger og spøkelser. Å kritisere det som foregår i det skjulte, i mørket, gjør at man ofte må jobbe ut ifra antakelser og indikasjoner om tingenes tilstand. Men noen ganger løftes masken bort, hemmelighetens slør skyves til side, og vi får se skatteparadisenes sanne ansikt. Det som viser seg da, tåler ikke dagens lys. Og når det skjer – krever det at vi handler.

 

Foto: Charlie Leu, «Panama City», CC-lisens.