Tiden jobber for åpenhet

Innsyn og åpenhet bidrar til en diskusjon om hvorvidt all næringsvirksomhet tåler dagens lys, skriver Kjersti Løken Stavrum generalsekretær, Norsk PresseforbundArne Jensen generalsekretær, Norsk RedaktørforeningThomas Spence leder, Norsk JournalistlagGuro Slettemark generalsekretær, Transparency International Norge og Therese Manus daglig leder, Norsk kommunikasjonsforening i dagens Aftenposten.

Alt knytter seg til politikk, er argumentet First House bruker for å selge seg inn overfor kinesiske investorer. Det viser hvorfor et lobbyregister burde vært på plass i Norge.

I en annonse der First House forsøker å selge seg inn overfor kinesiske investorer i 2011, argumenterer administrerende direktør Per Høiby slik: «Vi er de ledende politiske konsulentene i Norge i dag. (…) Grunnen til at vi velger finansiell kommunikasjon og politikk, er at i norsk tradisjon knytter alt seg til politikk.»

Kritikk fra flere hold
Nå vet vi også at First House tilbyr hjelp til bedrifter som ønsker å bekjempe nye klimaregler slik at de ikke blir ekskludert fra Oljefondet. Dette skal First House ifølge reklamen for seg selv ha sørget for å forhindre tidligere. First House har påført seg kritikk fra flere hold for dette, men slår som tidligere tilbake med ett av sine velbrukte argumenter, nemlig at særlig pressen mangler «kunnskap om næringslivet».

Det kan så være. Men denne saken handler i bunn og grunn om hvorfor det er viktig å tydeliggjøre hvem som er med på å påvirke politiske beslutninger i dette landet.

«Det utfordrer mitt politiske grunnsyn», sier påtroppende Ap-leder Jonas Gahr Støre til oljefond-saken og denne typen pr-aktivitet i det politiske landskapet. Videre påpeker han at politikerne må skjerpe den årvåkenheten de har når de møter aktører som ønsker å snakke med dem – fordi det nå «er folk som kommer direkte fra politikken».

Sikrer høringer fullt innsyn?
Tidligere i år, da Stortingets presidentskap blankt avviste forslaget om å innføre et lobbyregister, var ett av argumentene at den omfattende lobbyvirksomheten overfor stortingsrepresentantene skjer gjennom høringer i forbindelse med komiteenes saksbehandling, at disse høringene er åpne og derfor sikrer fullt innsyn.

Vi mener de siste ukenes avsløringer viser hvordan deler av påvirkningsindustrien i Norge ligger langt foran debatten om dens virksomhet. Å minne om at politikerne må være «årvåkne», blir både for spedt og tilfeldig – hvis dette er verktøyet som skal brukes for å sikre at de demokratiske spillereglene blir fulgt. I vårt forsøk på nettopp å lobbe for et lobbyregister, har vi lagt til grunn at påvirkning er en lovlig, innarbeidet og omfattende virksomhet som strekker seg langt utover PR-bransjen – men at et lobbyregister vil gjøre det lettere å se mer av bildet, både for politikerne som skal fatte beslutninger og for oss som skal etterprøve dem.

At også Norsk Kommunikasjonsforening argumenterer for denne åpenheten om kunder og oppdrag, bør være et tankekors for dem som synes det er tilstrekkelig åpenhet om politiske prosesser i dag.

I vårt forslag har vi påpekt at både den personen som tar kontakt med politikerne, men også de som har vært involvert i forberedelsene, skal registreres i et lobbyregister. Dette poenget gikk dessverre Stortingets presidentskap hus forbi da de avviste lobby-forslaget med at «et register ikke ville fange opp rådgivning gitt av PR-byråer til de personer og organisasjoner som oppsøker stortingsrepresentanter». Et register som ikke viser kundeforholdet rundt lobbyingen vil naturlig nok ikke ha stor verdi.

Problematiske og ukjente sider
Etter at Stortinget vendte tommelen ned, har debatten om lobbyregister gått videre til Oslo. En enstemmig finanskomité i Oslo har bedt byrådsleder Stian Berger Røsland utrede et mulig register for hovedstaden. Vi antar at han har fulgt godt med på pr-debatten og dens problematiske og ukjente sider den siste tiden.

At politikerne reagerer på mye av den interessante kunnskapen vi nå har om hvordan First House arbeider, er forståelig. Men at de samme politikerne for drøye to måneder siden stemte ned forslaget om mer åpenhet rundt nettopp politisk påvirkning, er et paradoks. For det vi også ser nå, er at nettopp innsyn og åpenhet bidrar til en diskusjon om hvorvidt all næringsvirksomhet tåler dagens lys.

Les artikkelen hos Aftenposten her her (krever abonnement).