Korrupsjon i kommunene?

Kommunene nyter generelt høy tillit i befolkningen. Men tilliten settes på prøve når det avdekkes kameraderi, favorisering eller korrupsjon. Difis innbyggerundersøkelse 2012/-13 viser at en betydelig del av befolkningen tror det forekommer korrupsjon i norske kommuner.

Rundt halvparten av befolkningen tror det foregår korrupsjon i kommunene

Spørsmålet i Difis undersøkelse lød: «I hvilken grad mener du at ulike former for korrupsjon, slik som bestikkelser/“smøring” og favorisering av familie og venner, skjer i norsk offentlig sektor?» De spurte ble bedt om å vurdere situasjonene i henholdsvis kommunene og staten. Svaralternativene var angitt på en skal fra -3 (svært liten grad) til +3 (svært stor grad).

Over halvparten av de spurte (51 prosent) oppgir at de tror det forekommer korrupsjon i kommune og stat (verdiene +1 til +3). Det er ikke forskjell i vurderingen av stat og kommune. Andelen som mener at korrupsjon forekommer i stor grad (verdiene +2 og +3) er 29 prosent for både stat og kommune.

Det er verdt å merke seg at 18-19 prosent av de spurte ikke har noen oppfatning om korrupsjonsnivået.

Datagrunnlaget er omfattende og gir mulighet til å vise data for grupper av kommuner og større enkeltkommuner. Her er det imidlertid viktig å være oppmerksom på at de spurte ikke er bedt om å vurdere korrupsjonsnivået i egen bostedskommune, men i kommunene generelt.

Innbyggernes inntrykk av korrupsjon i kommunene varierer lite med kommunestørrelse. Befolkningen i de største kommunene, med flere enn 110 000 innbyggere, har inntrykk av at korrupsjonsnivået er lavere enn det innbyggerne i de øvrige kommunene har. I følge Difis beregninger er denne forskjellen signifikant, men ikke stor.

Forskjellene mellom landsdeler er noe større enn mellom kommuner i ulik kommunestørrelse. Innbyggerne i Nord Norge mener i større grad at det foregår korrupsjon i kommunene enn det innbyggerne ellers i landet gjør. Denne forskjellen er signifikant. Folk på Vestlandet mener i mindre grad at det foregår korrupsjon i kommunene. Også denne forskjellen er signifikant.

Nesten halvparten av befolkningen tror at myndighetene er gode til å forhindre korrupsjon

Det andre spørsmålet i Difi-undersøkelsen var om myndighetene er gode eller dårlige til å forhindre korrupsjon i stat og kommune.

Det samme spørsmålet ble stilt både i 2010 og 2013. Det er en svak og signifikant nedgang i befolkningens vurdering av hvor godt myndighetene bekjemper korrupsjon i stat og kommune. I 2010 oppga 46 prosent av de spurte at de oppfattet at myndigheten var gode (verdiene +1,+2 og +3) til å forhindre korrupsjon, mens andelen i 2013 har sunket til 44 prosent. Tilsvarende er andelen som oppfatter at myndigheten er dårlig (verdiene -1, -2 og -3) til å forhindre korrupsjon, økt fra 18 til 21 prosent.

Bedre kunnskap kan gi bedre forebygging

I diskusjonen om korrupsjon etterlyses ofte bedre dokumentasjon av omfanget og fordelingen mellom ulike virksomhetstyper, institusjoner og bransjer. Det ligger i sakens natur at det er vanskelig å måle omfanget av handlinger som foregår i det skjulte. En vanlig metode er dermed å finne indikatorer, slik de bl.a. kommer til uttrykk i befolkningens inntrykk og oppfatninger. Difis innbyggerundersøkelse benytter en slik framgangsmåte. Undersøkelsen etterlater et inntrykk av at kommunene har et visst omdømmeproblem, siden en forholdsvis stor andel av befolkningen mener det foregår korrupsjon i kommunene. En annen innfallsvinkel er å spørre om konkrete erfaringer. KS gjennomførte vinteren 2013 en slik undersøkelse, der ledere og ordførere bl.a. ble spurt om kjennskap til og erfaringer med ulike former for utilbørlige fordeler i kommunene. Her viste det seg at nesten fire av ti spurte kjente til ulike former for forslag om utilbørlig fordel i kommunene. Det kunne dreie seg om favorisering av enkeltpersoner eller grupper, omgåelse av regelverk, for nær kontakt med private, misbruk av offentlige midler, tilbakeholdelse av informasjon, mottak av gaver eller tilbud om penger.

TI Norge vil arbeide videre for å bedre kunnskaps- og datagrunnlaget om forekomst av korrupsjon og korrupsjonslignende forhold i kommunesektoren, som grunnlag for et godt forebyggende arbeid.